Eksamen og friuke!

Hei!

Bloggen ble litt bortglemt etter eksamen, men når er friuka over og vi er snart tilbake i Pipa! Akkurat nå er jeg og Kaia i Fortaleza, på tur hjem fra São Luís, Ida Mari, Lilje, Anette og Pernille er på tur hjem fra Amazonas og Vanja er på tur hjem fra Belo Horizonte!

Hele uka før eksamen gikk til bare til lesing og kollokviegrupper slik at vi alle kunne stille forberedt på eksamen. Tror jeg snakker for alle når jeg sier at det gikk på eksamen også, men selve resultatet får vi jo ikke før om 3-4 uker.. Likevel, bra resultat eller ikke, så feiret vi at vi var ferdige med ex.phil. Ole Johan og Dany arrangerte en skikkelig koselig eksamensfest for oss i huset sitt i Tibau (10 minutter unna Pipa).  Der fikk vi deilig grillmat, kaker, brigadeiro og champagne. I tillegg så ble det feiring av bursdagen min (hadde bursdag på eksamensdagen..)! Etterpå dro vi videre for å sjekke trykket i Pipa, men siden noen (jeg og kaia) skulle opp tidlig for å reise til Sao Luis ble det en tidlig kveld. 

São Luís er byen jeg og Kaia var på utveksling i, derfor tenkte vi at det var en perfekt mulighet å bruke friuka til å reise tilbake dit og besøke venner og «familie» der.  Utrolig surrealistisk å komme tilbake til en plass man trossalt har tilbragt et helt år av livet sitt og møte mennesker man ikke har sett på nesten to år! Vi skulle gjerne ha vært med til Amazonas med de andre jentene, men siden jeg allerede har vært der og Kaias kjæreste bor i São Luís, så dro vi dit i stedet.  De andre har uansett lovt å poste et aldri så lite gjesteinnlegg fra Amazonas.

Ida 
Ex.phil/ex.fac –  Brasil 

Vulkantur

I helga har jeg gjort noe helt spesielt på Bali – nemlig hatt min første (og siste) vulkantur på øya. Målet var å se soloppgangen fra toppen av vulkanen, og dette betydde at vi måtte starte reisen allerede halv 2 på natta. Kjøreturen var på 3 timer, og i tillegg tok det noen timer å gå (slite seg) opp vulkanen. 13 motiverte elever kom seg ut på tur og endte noen timer senere svette, utmattede og trøtte på toppen av Moun Batur – med en helt fantastisk utsikt og verdens vakreste soloppgang som premie. Dette angrer jeg ikke noe på! Noe av det beste med hele turen var likevel alle de ville apene vi møtte på vei ned. De tok seg gjerne bryet til å hilse på, – eller stjele en flaske vann av deg og en banan. 

– Björk, ex.phil/ex.fac Bali

Ferieuka!

Ferieuka er over for oss her i Sydney, og det var også kjempedeilig å få levert inn eksamen i anatomi og fysiologi. Mange av oss på Idrett 1 har også vært oppe i volleyball-eksamen, mens den andre idrettsgruppa skal opp i karate. Det vil si at vi er ferdig med 2 eksamener, og at vi skal begynne med nytt tema og en ny idrett. Vi har nå såvidt begynt med faget idrettspedagoikk, og skal i neste uke begynne med karate, noe som virker veldig spennende. Idrettspedadogikk virker også som et spennende og morsomt fag.

Siden det nettopp har vært ferieuke har vi tenkt til å vise litt hva du kan gjøre her nede dersom du ønsker å studere “down under”. 

“Chase the Sun”
Mange fra både engelsk, ex.phil/ex.fac og idrett har vært på noe som kalles “Chase the Sun”, som er 9 dagers lang tur. Mange som har reist har fått opplevd mye av det Australia har å by på, der de har reist fra strand til strand, og sett generelt mye!
image

imageFraser Island.

imageRebekka, Julia og Martine, som er verdens søteste jenter <3

imageEn søt liten wallaby.

imageWhitehaven Beach, som er verdens hviteste sandstrand!

Takk til Julia for fantastiske bilder!

Great Barrier Reef og tur til Carins
Noen av idrettselevene reiste også til Carins, der mange dykket, snorklet i Great Barrier Reef og rett og slett moret seg. 

image

Snorkling i Great Barrier Reef.

image

image

image

image

image

Anna, Vilde og Gina <3

image

Dykkerbilde av søteste Martine <3 

Hippie-Roadtrip
Noen har også leid campingbiler og kjørt nordover langs kysten, og besøkt flere byer og småsteder, som for eksempel Byron Bay, Surfers Paradise, hippie-landsbyen Nimbin og Port Macquarie. På denne turen fikk mange oppleve nye sider av Australia. 

image

En var bilene som ble leid, som var ganske kul.

image

image

Selv har jeg vært i Manly, og litt i Sydney. Vi var en gjeng som ble igjen i Manly, noe som også var koselig. Det har blitt ganske varmt, siden vi går mot sommertid, så været skal vi ikke klage på.
image

Manly Beach

image

Martine, Ole og Marit som koser seg i vannet.

image

Blerina & Martin, Idrett 1 Sydney

Reality hit us hard

It hit us 150 burpees hard. And a whole lot more.

Det er cardio week paa CrossFit North Head. Cardio aka hvis-du-moeter-veggen-er-det-kjempebra. Og vi som nettopp har hatt ferie!

Heiheihei, ikke kom med den “ferie fra ferien”-paastanden naa. Selv om det er sol og varme her og etter det jeg forstaar hakket mindre sol og varme der hjemme i moderlandet, saa gjoer vi oss vaare studiepoeng vel fortjent, maa dere vite. Saa ferien, spring break omtrent som hoestferie der hjemme, den var deilig. Kanskje litt vel deilig, for det synes en trend at naar PT-studenter tar ferie, saa tror man at det er det samme som aa lade opp til harde treningsuker som kommer naar ferien er over. Og for aa si det saann – det aa skrive dette innlegget gjoer saa vondt. Kan faktisk hende det er tidenes gangsperre. 

Her var jeg om mulig enda et hakk mer fornoeyd enn jeg er naa. Registreringsnummeret paa bobilen (!) vi hadde leid for road tripen opp langs kysten var nemlig innleda med det rett saa passende YAJ, og det kan kanskje vaere et passende ord for aa summere opp den sju dager lange turen vi hadde langs Australias gullkyst.

Vi var tre biler som tok turen oppover mot Brisbane, og stoppesteder paa veien var blant andre Port Stephens, Coffs Harbour, Port Macquarie, Nimbin, Byron Bay, Miami, Crescent Head, Surfers Paradise og Brisbane.

Dette var omtrent det naermeste vi kom trening i loepet av uka – handstand utenfor CrossFit Babes Miami – det eneste CF-senteret for kun jenter i Aussie.

Malin, Solveig, Cecilie, Even og Anders paa hippietur!

Solnedgang i fantastiske Byron bay. Andreas, Martine (paa besoek fra Norge), Charlotte, Helene og Arnar.

Vi hadde ikke overdose av sol paa turen (faktisk), men her i Nimbin var det helt naturlig all over topp stemning.

Og med Harald paa tur ble det ekstra god stemning – denne mannen er tilnaermet oppskrifta paa nettopp god stemning!

Pause! Anders og Even.

Mens majoriteten av oss paa PT Crossfit i Sydney risikerte livet ved aa kjoere paa “feil” side av veien (venstre i ruundabouts foeles veldig, veldig feil) paa jakt etter solstraaler, var det mange som tilbragte ferien andre steder i dette mangfoldige landet:

Kamilla og Marie paa scuba diving i Whitsundays.

Airlie beach, Queensland

Marie, Kamilla og Veronica chasing the sun.

Seiltur med baaten Anakonda i Whitsundays.

Henriette, Maren og Thea paa ridetur i Cairns.

Henriette og Thea paa oppdagelsesferd (shopping?) i Cairns.

Naa som vi er tilbake i Manly for aa forbedre vaar aerobe kapasitet, kan dere forhaapentligvis vente flere svette innlegg i tida som kommer. Stay tuned – og gled dere!

Xoxo

Charlotte, PT Crossfut Manly/Sydney
@charlottemsk

Tre nordmenn i Lake Tekapo og Omarma, NZ

Dette var noe helt annet enn spøkelsesbyen. Jeg er vant til små plasser og finner fort roen i disse små landsbyene. Lake tekapo har faktisk bare 100 faste beboere, noe som kanskje er i det minst laget. Hvert fall når vi satt på bussen fra christchurch på vei inn i landet, åpnet det seg store åser og fjell. De var så grønne og man ble litt satt ut. I fjellene kan man se snøen, jeg kan se skimulighetene til området. Selve innsjøen var helt turkis, litt som havet utenfor syden-øyene i Europa. Det som var så spektakulært var kombinasjonen av turkist vann med høye snøfjell i bakgrunnen. Når man studerte fjellene, fikk man et lite glimt av fjellene hjemme i Norge. 

Vi fikk oss en liten ridetur her i lake Tekapo, noe som var litt interessant. Jeg er en veldig fotballjente, så var vel ikke helt komfortabel. Fikk lekt litt ringenes herre da, så fornøyd! Vi gikk også på fjelltur. Dette falt i smak til de grader. Frisk luft. Motbakke. Pulsøkning. Fin utsikt. Perfekt!! 

Omarama var en litt mindre turistbygd og litt mer lokalbygd. Det er en liten plass, større enn Tekapo, og ligger mellom høye fjell. Her er det mye landbruk og vi kunne se åkrer som rakk helt fram til fjellene som omringen den lille landsbygda. Noe av det flotteste vi har opplevd med New Zealand er hvor vennlig og snill folk er. Alle er hjelpsom, er ikke en gang vi ikke har fått et vennlig og hjelpende svar her. Jeg synes folka var så hyggelig og åpen i Australia sammenlignet med Norge, men Kiwi-folket overgår australerne altså. Kjempe bra inntrykk av plassen, litt liten så hadde gått tom for ting å gjort hadde vi blitt her lengre. Gikk på fjelltur og var ute og spiste, så det var en fin dag! Queenstown er neste reisemål, siste del av reisa her i New Zealand! 

imageLake Tekapo i solskinn! 

imageUt på tur, aldri sur <3 

imageVeldig forskjellig landskap, men synes å se litt av Norge i bakgrunn 
image

Dette er på Mount john, Lake Tekapo. Hadde totalt 3 fjellturer i løpet av turen. 

imageVeldig rolig og fint, Lake Tekapo hadde kunn 100 innbyggere.

imageTok oss en liten ridetur og lekte ringenes herre i skogene her i NZ. 

imageDette er noen av jordområdene i OmaramaimageOmarama bygd, ikke særlig stor. Veldig fredelig. 

imageObligatorisk “Vi-eier-hele-verden-hoppe-bilde!" 

Embla 
Sydney, Ex.Phil/ Ex.Fac

Å reise i Mexico

Mexico City overrasket oss på en veldig positiv måte. Vi hadde egentlig allerede gjort opp vår mening om byen, etter å ha tilbragt bare én natt der på vei til Puerto Escondido. Alt vi fikk se da var 10-feltsveier og politibiler. Derfor ankom vi hovedstaden med vestlige fordommer om at vi bare ville oppleve drugs, blålys og trafikk. Utrolig nok ga byen et helt annet inntrykk i dagslys. Masse liv i gatene, fine parker og nydelig mat (som ellers i Mexico). Vi følte oss rett og slett overraskende trygg og hjemme i den enorme byen (bare ca. 22 millioner innbyggere). Mexico City ga mersmak.

Etter to netter i hovedstaden, gikk reisen videre til Cancun og Tulum. Flyturen ble turbulent, med Mexicos billigste flyselskap. Forestill deg Mexico-versjonen av Norwegian. Vi boardet kanskje flyet en smule paranoide, etter å ha hørt skrekkhistorier om nettopp denne flygningen. Men likevel må det sies at de lydene og den turbulensen ville vært urovekkende uansett. Vi kom heldigvis trygt fram, og sjekket inn på hotell i Cancun for natten.

Neste dag skulle vi busse til Tulum. Etter å ha ventet en liten stund langs veikanten, dukket det endelig opp en buss som skulle vår retning. Så lett skulle det ikke være. En halvtime gikk, før vi hørte et lite smell – takluka hadde fløyet av! Regnet pøste inn i bussen, noe som ikke virket å plage sjåføren. Alle passasjerene tok det heldigvis som en spøk. Vi er i Mexico, sånt skjer. På neste stasjon fikk vi heldigvis bytte til en ny buss, og kom trygt frem i Tulum.

Tulum er en nydelig plass! Naturen her er helt vanvittig – kritthvite strender og palmetrær overalt. Problemet er bare at det regner så himla mye. Regntiden skulle egentlig være over før oktober, så vi var ikke helt forberedt. I natt våknet vi av en voldsom tordenstorm, og krøp sammen alle tre i en seng. Lyn og torden i Norge kommer aldri til å skremme oss igjen, etter dette.

Regnet gjør det litt vanskelig å se det beste av Tulum, men om vi er kreative finner vi likevel på ting å gjøre. Idag leide vi sykler for et døgn, for 70 pesos (35kr). Vi prøvde å sykle helt fra sentrum til stranda, men ble stoppet av regnet. Fin tur var det likevel, med sykkelsti nesten hele veien. Imorgen har vi booket tur og guide for å se mayaruiner og pyramider. Blir spennende.

Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico

Ferie i Bali

Og der var ferien over for denne gang. Studiet fortsetter og om en måned er vi ferdige med siste eksamen. Det går fort. Veldig fort. Ferien var fantastisk, men jeg klarte ikke dykkersertifikatet fordi jeg ikke klarer å ta av masken under vann. Men det endte opp med at vi besøkte Bal zoo og leide en veldig flott villa i Lovina for to netter. Det var ubeskrivelig. På vei tilbake fra Lovina dro vi også innom gitgit twin waterfalls. Det er noe jeg anbefaler alle som drar til Bali å besøke! Det var veldig kaldt der denne gangen, men så utrolig forfriskende. Så det er ganske tungt å komme tilbake til studiet nå.

Jeg merker også et ønske om å dra hjem. Livet i Norge er på vent nå og det liker jeg ikke. Også merker jeg at jeg savner folket hjemme. Savner at søsteren min kommer inn på rommet mitt bare for å plage meg, hvor det enten ender opp med at hun plager meg eller at hun blir med å se en film.

Jeg savner hverdagen min hjemme. Gleder meg til å flytte til Oslo og bo sammen men typen der. Etablere meg, få fast jobb og nedbetale studielånet. Men ikke misforstå, Bali er fantastisk og jeg trives. Jeg viste bare ikke at jeg kom til å føle at livet stod på vent, jeg studerer jo. Så livet er ikke på vent, det bare føles slik ut.

Også er nettet her så tregt for tiden at det tar flere minutter å bare legge til et enkelt bilde. Så fra meg så får dere klare dere uten mange bilder her og nå ^^

Ann-Christin 

PT, Bali

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN

HEISANN!

Nå er alle elevene tilbake på hotellet i Seminyak, og på plass ved skolebenken etter en fantastisk ferie(studie)uke. Forrige fredag var det “endelig” tid for eksamen, og det var veldig godt å få det overstått. Det å gå ut av eksamenslokale med en følelse av at det gikk relativt bra var ganske så flott. Nå håper jeg bare den følelsen er riktig.

I ferieuken har jeg tilbrakt tiden min på øya Gili Trawangan og her i Seminyak med veldig flott selskap. Trawangan er den største av de tre Gili øyene og jeg kan ikke si noe annet enn at den var utrolig fin. Vi var der kun fra mandag til onsdag, så det var minimalt med tid til å utforske noe særlig. Derfor brukte vi bare tiden på å kose oss sammen og slappe av. 

Ååh som jeg savner denne senga. LuksusTil og med putene var deilige å sove på.

Lite og søtt basseng utenfor rommet vårt. 

På torsdag storkoste vi oss i waterbom i Kuta. GØØØY!

Skrev dette innlegget på mandag, men har dessverre ikke fått publisert det før nå. Nå må jeg lukke tumblr og starte på idrettspedagogikk oppgaven vi fikk utdelt i dag :):) Senere i dag er det ukas andre volleyball time som står for tur!

Synne Emilie
Bali, idrett

Ghost town Christchurch

Hadde ikke lest meg særlig opp på forhånd om New Zealand og vår første reisemål, Christchurch. Turen var egentlig veldig spontan og det var først ved frokost på Moco café at vi bestemte hva vi skulle gjøre, hvor vi skulle være og hvordan vi skulle komme oss dit, altså resten av uka! Vi hadde nemlig ingen plan når vi først kom. Hadde en flybilett og en overnatting til Christchurch og en flybilett hjem fra Queenstown. Det var alt! Etter et par timer var reiseruta klar! Skulle først være i byen et par dager, dermed dra innover i landet til Lake Tekapo og Omarama, for til slutt å tilbringe resten av uka i spenningsbyen Queenstown! Litt synd det ikke er vinter her, hører rykter om at Queenstown er litt av en skiplass. 
Christchurch på andre siden, kan man kalle en spøkelsesby. Vi går midt i sentrum og det er maks 2 stykker i gaten. Det er helt stille og husene ser forlatt ut. Det er også tilfellet når det kommer til enkelte hus. For 3-4 år siden var det et stoort jordskjelv, hvor 185 personer døde. Det rev ned mange byggninger og tok et år etter etterskjelvene å sikre byen. Dette gjorde at mange flyttet ut av sentrum og byen. Nå bor de fleste like utenfor byen og derfor den også blir kalt spøkelsesby.   
Men man kan på også måte si at du finner flere verdner her i christchurch! I hagene og parkene er det er helt avslappet liv, hvor endene ligger å slapper av i solen ved siden av en bekstille elv som går gjennom parken. Du er omgitt av alle slags farger og kan se ettermiddagssolen skinne mellom trærne. Drar du litt utenfor byen, finner du husene som ligger i åsen. Hunder som løper ved stranden og havkanten. Vi var oppe på en av fjelltoppene og var faktisk ganske likt Norge. Noe helt annet enn atmosfæren inne i sentrum. Spennende å se byen og høre om jordskjelvet og hvordan folk opplevde dette, men klar for å oppleve mer av NZ nå! Neste destinasjon er Mount Cook-område, svær fjellkjede, og et par litt mindre plasser som heter lake Tekapo og Omarama. 
“ Jeg forsto ikke alvoret av hva som skjedde. Først var jeg bare irritert, fordi det ristet så mye. Hadde ingen mulighet til å klare å stå. Jeg satt og spiste lunsj når det begynte å riste. Når jeg kom meg ut, så jeg arbeidsplassen min falle sammen. Hver side av byggningen bare raste sammen. Folk var hysterisk, gråt og hylte i gatene. Alle de raste byggningene skapte en støvsky over Christchurch" 
– Mann om jordskjelvet  2011,  New Zealand

ganske flotte streetarts på mange av de nedraste byggningene.

Embla