«At least it’s not a hurricane»

De siste dagene her i Puerto har gått mye til skolearbeid og lesning. Vi merker at intensiteten i studiet tar seg opp, og en syk lærer har ført til økt innsats fra studentene. Som nevnt tidligere, har vi et stort pensum å komme gjennom, og vår første eksamen er 17. oktober. En uke før har vi prøveeksamen, så da burde stoffet allerede være godt innarbeidet. Derfor blir strandturene våre ofte akkompagnert av studier, selv om det er en utfordring å beholde konsentrasjonen når sola steker og svetten renner. Vi skjønner nok snart at vi leser for å virkelig kjenne stoffet, og ikke bare for å unngå dårlig samvittighet til forelesningene. 

Mandag formiddag dro en hel gjeng opp til sentrum for å sjekke ut shoppingmulighetene på et marked. Priviligert som vi er, føles det allerede som om vi har altfor lite klær å velge mellom. Mercado Benito Juárez bød likevel ikke på så mye vi ikke allerede har sett langs strandpromenaden. Det som vakte sterktest kjøpelyst, var tre hundevalper som var til salgs. Men vi fikk i det minste kjenne på noen sterke meksikanske dufter, og sett mer av lokalbefolkningen.

image
Elisabeth på Mercado Benito Juárez

Nå har vi også fått kjenne på kroppen at klimaet i Mexico er temmelig annerledes enn vi er vant til. På vei hjem fra byen tirsdag ettermiddag, satt himmelen i gang med en voldsom buldring, og regnet pøste ned. Løpeturen fra taxien til hotellrommet ble mildt sagt en våt affære.

image

Da jeg kom inn på rommet, ble jeg møtt av en vettskremt romkamerat, som ihvertfall ikke hadde hatt det hyggelig alene. Strømmen gikk stadig, og rommet ristet nesten av det voldsomme tordenværet. Søken på beroligelse fra vårt nye meksikanske bekjentskap var heller ikke særlig effektivt:«It might get worse, from what I’m reading it will turn into a tropical cyclone. Hey, at least it’s not a hurricane». Uværet gikk heldigvis over, og vi har ikke sett mye til det siden. Noen timer med lyn og torden er uansett å foretrekke fremfor snøen som har lagt seg hjemme i Norge. 

Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico

Vi lever og lærer

Her kommer omsider første livstegn fra PT-gjengen på Manly utenfor Sydney! Det er nemlig sånn at disse to første ukene både har rast forbi og vært ufattelig lange på samme tid. Vi har lært hverandre å kjenne, allerede knyttet sterke og nye vennskapsbånd på tvers av bakgrunn og erfaring. Dessuten har vi trent, lest og lært. Masse.

Her er hele klassen samlet utenfor CF North Head

Som første Crossfit-kull her utenfor fantastiske Sydney, merker vi at vi på noen områder er litt forsøkskaniner. Men endring av timeplan og andre organisatoriske utfordringer har lite å si i det store og hele, for vi har virkelig fått merke hvordan det er å være tett på de som har stålkontroll på det de driver med. Jeg snakker både om koordinatorer og trenere når jeg sier at vi har dyktige mennesker rundt oss som legger til rette for at vi skal ha det best mulig. Trenerne ved CrossFit North Head er virkelig i en klasse for seg selv – flinkere og mer inkluderende gjeng skal man lete lenge etter!

Med sparkesykkel og longboard utenfor skolen

Teknikktrening i boxen, Helene, Oeyvind og Veronica

Morgenjogg + morgen-WOD = god stemning, synes Marit, Kine og Ingrid Marie

Ellers bor vi i greie leiligheter omtrent tjue meter fra Manly beach. Herfra blir vi enten kjørt i minibuss, eller vi går, skater eller sparker (!) oss opp til ICMS, som er den Galtvort-lignende “borgen” på North Head – høyden over Manly. Selv om vi går i blå Sport-piqueter i stedet for business attire som resten av skolen, så vil jeg våge å påstå at vi føler oss hjemme der oppe (får evt. moderere meg selv her senere hvis noen medstudenter har innvendinger).

Nice shirts, mate?

Om morgenen har vi gjerne økter langs stranda, eller vi tar turen opp til CrossFit-boxen nesten hver dag. Noen av studentene har også meldt seg inn i et standard gym like ved der vi bor, noen spiller fotball på skolen, og noen har oppdaget bikram yoga (ja, sånn i badstu). Fysisk aktivitet er gøy, folkens!

Det er utholdenhetsdager paa CF North Head naa

Ja, så var det meg da, som har vært så heldig å få bloggansvaret på vegne av PT. Jeg heter Charlotte og er en 23 år gammel journalist som de siste årene har bodd i Bergen. Jeg studerer altså PT Crossfit som en forlengelse av ønsket om å ha helse og trening som mitt fagfelt. Jeg lover å holde dere oppdatert som best mulig disse tre månedene (Australia har Internett på nivå med Norge anno 1999) :-) @charlottemsk

Analyse av jerk via appen MoveRX, som treneren vaar Andrew Berridge har utviklet

Et lite stykke hjemme

Har besøkt den norske sjømannskirke i dag. Vi fikk servert grøt, vafler, saft og kaffe. Det var veldig koselig og de jeg snakket med syntes det var herlig med litt norsk mat for en gangs skyld. Jeg kunne dessverre ikke spise noe av dette, ettersom jeg er laktoseintolerant. På tross av dette var lukten nok til å kjenne på den følelsen av å være litt nærmere hjemme. Vi har bare vært borte i et par uker, men begynner vel å kjenne litt på det allerede. Ikke misforstå, det er flott her og vi lever livet fult ut! Godt miljø, god skole/campus, sosialt og ikke minst fantastiske mennesker. Australia er på andre siden av jorden, så er vel naturlig å kjenne litt på den følelsen av å være langt borte fra alt det trygge. Personlig tror jeg det var både sunt og positivt at jeg tok steget og forlot komfortsonen i Norge. Jeg synes det supert å ha en plass man kan gå til for å føle seg litt mer hjemme, med tanke på hvor langt unna hjemme egentlig her. Kirken tilbydde også diverse norske varer, alt fra pålegg til godteri. Fikk kjøpt litt god gammeldags knekkebrød! (Selv om sjokoladen var det som fristet mest…) På vei tilbake gikk vi en utrolig fin vei langs havet. Blir så fasinert over landskapet her, aldri sett noe lignende. Turen til kirken var et fint avbrekk for en ellers hektisk skoleuke. Nå er det på tide å sette seg ned å jobbe med filosofien, Kant er ingen enkel mann og forstå seg på. 

imageGrøt og søte jenter! 

imageHver lørdag lager den norske sjømannskirke grøt og vafler! 

imageEirin smiler hver gang jeg ser henne! så herlig! 

imageJentene på tur hjem fra kirken! 

imageSjekk ut landskapet! 

imageNyter at sommeren kommer og sola skinner! 

imageEr faktisk pingviner her! Denne advarselen finner du ikke på veiene i Norge

Embla
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac

Dagene går som

Forventet? Ikke forventet? Jeg vet ikke hva folk forventet, men jeg tror jeg forventet mer av mine medelever. Jeg regnet med at folk kom til å være mer ivrige på å finne på ting. På å oppleve hva Bali har å by på. Alt må drøyes til neste måned fordi vi har vår første hektiske og vanskeligste eksamen 10 Oktober. Og jeg forstår det godt. Første oppgaven skal leveres til fredag og må bestås for å gå opp til eksamen. Og det er ikke bare å gjøre den. Vi har vært her nesten tre uker og har lært masse, mildt sagt. Vi har også fått to nye lærere. Og jeg vil absolutt påstå at de to lærerne vi hadde de to forrige ukene har blitt mine mentorer. Noen jeg virkelig ser opp til når det kommer til PT faget. Erlend og Håvard. De har lært meg mye mer enn jeg noen gang trodde jeg kom til å lære på to uker. Og jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å fortsette å stille dem spørsmål selv om de har reist hjem til livet sitt i Norge. Jeg forstår dem godt i forhold til at de har livet sitt der at de er glade for å være hjemme igjen, men vi som elever skulle gjerne hatt dem her. Til tross for at vi har fått nye lærere som er greie (hvor flinke de er vet vi ikke helt, litt tidlig å si fortsatt)

Jeg vet at flere av oss ikke blogger fult så ofte. Og det er rett og slett fordi tiden strekker ikke helt til. Spesielt for oss i Bali vet jeg at både PT og idrett har det ganske hektisk. Oppgave skal leveres til fredag, må bestås og eksamens lesing med tanke på hvor mye som skal læres. Noen av oss sliter fortsatt med ledd eller muskel navn. Og allikevel har vi egentlig ikke tid til å lære det heller fordi hver dag skal noe nytt læres. Hver dag kommer det masse ny informasjon som vi må lære oss. Og ingen av oss vet hvor mye som må læres eller konkret hva vi må vite for å kun bestå. Selvsagt, jeg ønsker jo bedre enn bare bestått. Men å ikke vite konkret hva som må til for bestått gjør det litt vanskeligere for meg i hvert fall. Med konsentrasjons vansker og å tilegne seg kunnskap vansker så må jeg først få det inn med t-skje så kan jeg fortsette mer komplisert. Det klarte jeg med disse lærerne (til en viss grad) Sliter litt med enkelte ledd og enkelte muskler fortsatt, men innen eksamen kan jeg love dere (og i hvert fall meg selv). Jeg kan navnene! Jeg skal kunne dem!

Så disse dagene går opprinnelig i det samme som de ville gjort hjemme, i hvert fall for meg. Undervisning, slappe av, mat, være blant andre folk, gjøre oppgaver, lese litt og sove. Selvsagt, dette er bare hverdagene. Helgene er en helt annen diskusjon. For meg er den veldig annerledes de andre her. Sist nå i helgen hadde de toga party. Og for meg som ikke liker verken alkohol eller fester. Så var jeg med å holdt enkelte med selskap mens de gjorde seg klare. Hjalp til med enkelte småting. Tok noen få bilder (ikke med egen telefon uheldigvis). Så mens de andre var ved bassengen, drakk og koste seg slik de liker i helgene så satt jeg på rommet og leste. Ja, jeg har fått reaksjonen mange ganger på «er ikke det kjedelig?» Ikke for meg. Jeg er her for å studere og få en opplevlse og utdannelse. Ikke for å feste. Men denne helgen ser jeg frem til. De fleste skal ut på tur (jeg valgte å ikke dra – fordi jeg føler for å slappe av denne helgen. Skal tross alt ta dykker sertifikatet snart så må begynne å lese på den også. Og på søndag skal vi få besøk av 3 forskjellige barnehjem herfra. Alt fra 3 – 18 åringer. Ca 130 stykker får vi besøk av. Da skal vi arrangere forskjellige aktiviteter. Så skal jeg og en som heter Rune kle oss ut som pirater blant annet. «I was born a pirate!» Dette ser vi absolutt frem til!

Helt til slutt må jeg slenge med noen bilder av hotellet. Det har dere tross alt ikke fått enda ^^

Ann-Christin

PT

Bali

Cocodrilos y tortugas

Den siste uka, uke nummer to, her i Puerto Escondido har gått utrolig fort. Vi begynner å føle oss ordentlig hjemme her, og innarbeider sakte men sikkert nye hverdagsrutiner. Allerede har vi funnet favorittrestauranter og barer, og kan snart holde rede på akkurat hva de forskjellige gateselgerne tilbyr. Puerto Escondido er en veldig liten by, der du kan være sikker på at de du danset med lørdagsnatta hilser på deg på gata søndag formiddag. Likevel kommer det stadig nye mennesker, med sekk på ryggen og surfebrett under armen, så det er alltid nye personer å bli kjent med. 

Igår var vi på vår første utflukt. Hver helg blir vi tilbudt en aktivitet, som vi selv kan velge om vi vil være med på. Torsdag ble det hengt opp en lapp med informasjon om en utflukt til krokodillelagune og skilpaddemuseum, og nesten hele gruppa meldte seg raskt på. 

Vi startet med en time i bil, hvor noen av jentene fikk sitt første møte med de flotte edderkoppene landet har å tilby. Du kan tro sjåføren ble skeptisk da allsangen i bilen ble erstattet av høye redselshyl. Likevel kom vi oss trygt fram til et skilpaddemuseum, der en masse forskjellige skilpadder blir tatt hånd om av forskjellige grunner. Vi møtte på alt fra små, søte babyskilpadder, til enorme havskilpadder. 

image

Videre gikk turen til en krokodillelagune. Smålig nervøse studenter ble plassert i en liten båt, der en mann med én åre holdt styringa. Jeg tror sjelden vi har vært så stille som da vi satt og speidet etter krokodiller i vannoverflaten. På vei til en liten øy, møtte vi også på en hel gjeng iguaner. Plutselig virket ikke den lille iguanen på hotellet så skremmende lenger…

image

Den oransje iguanen er hannen i familien, og alle de grønne er damene hans. Han lider i hvert fall ingen nød. Etter en halvtimes tid, ble vi satt av på en liten øy. Der ble vi møtt av aper, rådyr og andre skapninger, som vakte flere “åååh” og “naaw” enn iguanene gjorde. Disse dyrene har blitt reddet fra liv i fangenskap, og er ikke i stand til å ta vare på seg selv. 

image

På båtturen tilbake fra øya fikk vi endelig sett krokodille på temmelig kloss hold. Spennende. 

image

Nå er vi spente på å finne ut hva som står på planen for neste helg.

Sunniva
ex.phil/ex.fac
Mexico

FANTASTISK STUDENTLIV

Både PT og exphil har allerede kommet i gang med bloggingen, så nå er det på tide at dere hører noe fra idrett også. Jeg heter Synne Emilie Olsen, er 20 år og kommer fra Kongsvinger – og jeg skal studere idrett disse tre månedene her på Bali. Vi har allerede vært her i sytten dager, og ukene fylt med skole, pugging, soling, bading og fantastiske mennesker flyr avgårde. Tiden går fort i godt selskap, er det ikke det man sier?

Vi på idrett er allerede i gang med både surfing og karate, og i andre del av semesteret skal vi begynne med volleyball. Jeg gleder meg! 

Har også fått med oss den fantastiske solnedgangen et par ganger!

I dag er det lørdag og vi skal ha togaparty på hotellet, så nå må jeg løpe og ordne kostymet mitt! Vi blogges.

Synne Emilie
Bali, idrett

O’week på ICMS

Vi startet faktisk en uke før de andre studentene på ICMS, så mens vi har studert hele uken, har det vært ”O’week”, kort for orienteringsuke. Det blir vel nesten som fadderuke i Norge. Hovedpoenget er å bli kjent med hverandre. De er veldig opptatt av at alle skal skaffe seg nye bekjentskap og snakke med hverandre på tvers av landegrenser. Derfor satte de i gang en hel del kule aktiviteter og sosiale arrangement. Har skjedd noe hver dag denne uka, gjerne flere ting per dag. Her er det noe som heter ”Bassment” som er en kjeller hvor de har studentbar. Der har det vært diverse ting som har skjedd, som for eksempel Beer Pong, Billiard og poker. Hovedsakelig spiser vi middag og møtes nede i kjelleren, snakker litt med folk og går ut i Manly nede i byen. På tirsdag var det en stor åpning hvor det ble holdt taler og det var cocktail party. Det var kjempe koselig og man så for det meste bare smil på de fleste ansikter hele kvelden.  Ellers har det vært skandinavisk tema på en fest og man ble delt opp i sånne bar grupper, hvor man går til 2-3 barer og møtes sammen tilslutt. Som dere hører det vært mye festing denne første uka, men det er jo sånn det er å være student, vært en skikkelig 0/00 week (promilleuke). Alle har kommet seg på forelesninger på tross av dette og vi er snart ferdig med Aristoteles på planen. Kan tenke deg stemninga i en klasse med 30 jenter og to gutter og når man tar opp Aristoteles sitt kvinnesyn.  Har også vært grilling og diverse ting som har skjedd på campus. Har fått spilt litt fotball noe som var helt fantastisk godt å få gjort igjen. Sport er dessuten den beste måten å bli kjent med folk, mener jeg! Vi kunne også melde oss på andre aktiviteter sånn som Yoga, Boot camp, Zumba og Kajakk. Kjenner meg litt sliten nå som uken snart er slutt, men den har vært så morsomt! Vi har vært i mye aktivitet og mer aktiviteter skal det bli. Gleder meg allerede til ukene som kommer, selv om eksamen lurer rundt neste hjørnet (bare 4 uker til). 

Embla 
Sydney, Ex.Phil/Ex.Fac 

imageMøttes for å spise middag ute i sola. 

imageVar på sikkerhetskurs for surfing! mye skummelt i vannet altså! 

imageNydelig dag å ha surfesikkerthetskurs på! 

imageHele verden burde få se denne flotte skapningen!

Vi har tidenes kuleste studentkordinator! go Eastwood! 

imageFlere land ble presentert på fotballbanen! hadde det så gøy! 

imageVelkomstsermoni med flaggbærere før cocktail party! 

Tiden

Sykt hvor fort tiden går her. Uke en er allerede ferdig og uke to er ferdig hvert øyeblikk. Mye som skal læres og mye som skal gjøres. Det er også noen som har et savn hjem allerede fordi vi har våre kjære der hjemme. For meg har jeg selvsagt det savnet, men det går fint så lenge jeg får snakke med han til tider. Helst flere ganger om dagen og skype minst en gang i uken. Og det er tross alt ikke så lenge vi skal være her i Bali egentlig. Vi har vært her to uker alt egentlig. Så dette går fort for alle oss som er her. 

Men vi har gjort noen spennende ting allerede. I anatomi begynner vi endelig å skjønne noe.

Og ellers har vi blant annet hatt quiz kveld (noe vi skal ha i kveld også)

Vi har også vært med på noe som heter «tre top adventure» som jeg syntes var utrolig spennende! Klatret gjennom mange forskjellige løyper, filmet og tok masse bilder gjennom turen. Om det er noen ting jeg anbefaler til folk som skal til Bali så er dette absolutt noen av tingene. Jo! Jeg har en ting jeg må nevne som vi gjorde forrige uke. Da hadde vi besøk av masse folk som skulle informere oss om diverse. Blant annet da dykker sertifikatet. Så da ble det å prøve dykke, og dykker sertifikatet skal jeg ta! Dykke masse mens jeg er her håper jeg. Eller, i hvert fall noe.

Ann-Christin

PT

Bienvenidos a México!

Hola!

Mitt navn er Sunniva. Jeg er 19 år, og studerer ex.phil/ex.fac med kulturforståelse i vakre Puerto Escondido, Mexico. De kommende tre månedene skal jeg holde dere oppdatert på en litt mer luksuriøs studiehverdag. 

Vi ankom Puerto Escondido for seks dager siden. Vi er en gruppe på 11 studenter, noe som bare utgjør halvparten av det typiske antallet. Det er noe helt spesielt ved det første møtet med de som skal bli dine beste venner de neste tre månedene. Heldigvis kom vi oss over de kleine introduksjonene ganske fort, og var klare for å legge ut på den lange reisen. 

I Puerto ble vi møtt av en vegg med slående varme, og en masse hyggelige mennesker. Hotellet ligger idyllisk til, med stranda som nærmeste nabo. Ikke den verste studentboligen du kan finne. Vi blir servert frokost og lunsj i restauranten hver dag. Der sitter vi og følger med på de vågale surferne som leker seg i bølgene. Puerto Escondido er nemlig kjent for å være en av verdens beste surfestrender. I denne første uka har de fleste allerede prøvd seg på surfing – noen med godt hell. Selv om vi har tre måneder på oss, er vi alle kjempeivrige etter å prøve ut alt byen har å tilby. 

Igår startet skolen, som består av intet mer enn to timers forelesning mandag-fredag. Skolemengden kan høres ut som en vits, men vi har et stort pensum å komme gjennom, og mange faktafylte sider å lese hver dag. Igår var også día de independencia – Mexicos nasjonaldag. Jentene ble kledd opp i meksikanske nasjonaldrakter, og guttene fikk låne sombreros. Vi feiret dagen på skikkelig vis, og de fleste av studentene følte seg pliktet til å ta en shot eller to av den lokale spriten mezcal. Festen fortsatte ute på klubbene, der det såvidt var plass til oss på dansegulvet. (Meksikanere blir forresten oppgitt over måten vi nordmenn danser på – her skal det danses latino style.) Så idag har vi mildt sagt tatt det rolig, der det hjalp på at læreren vår, Anders, lot oss møte opp til undervisning 5 timer senere enn vanlig. Takk for det. 

Nå skal jeg vende tilbake til mine venner fra ex.fac: Marx, Weber og Durkheim. 

Buenos noches

Sunniva
Mexico, ex.phil/ex.fac

Studentlivet

Skolen er rett og slett diger. Skjønner hvorfor dette ble huset til Gatsby. Man får en følelse av å må rette opp ryggen og oppføre seg veldig formelt. Det er uniformsplikt og en del regler man må ta hensyn til I forhold til uniformen. Jeg hadde ikke uniform hjemme I Norge, så dette var en ny erfaring. Man føler seg veldig som en del av en større gruppe, siden alle på skolen har denne plikten. Jeg liker å gå i uniformen, slipper å tenke på hva man skal ha på seg eller bruke det ekstra kvarteret til å finne det ut om morgenen. Pluss, man føler seg jo så fin og ordentlig til en hver tid. Passer godt med omgivelsene 

Vi hadde vår første skoledag denne uken. Læreren vår i Ex.Phil, Harald, åpnet med å problematisere alt vi vet og har lært her i livet. Dette var en introduksjon til faget og litt av hva vi kommer til å gå gjennom de første 5 ukene før vi skifter til Ex.Fac.
Hvordan man vet man at det man vet er sant? Fins det en måte å kunne være helt sikker på hva som er sannhet? Bare til ettertanke ☺

Studielivet her er akkurat som man ser på TV. Vi bor i forskjellige etasjer og korridorer og har et stort fellesbad med flere dusjer og doer som hver korridor/etajse deler på. Vi har også et lite kjøkken i korridoren vår hvor vi kan oppbevare mat eller for eksempel kaffe (nødvendig). Man trenger egentlig ikke særlig mye mat hvis man har kjøpt meal plan her på skolen, da møtes man nede i kantinen og spiser sammen. I helgen kom alle de andre studentene som skal på campus og de er fra hele verden. Folk er åpen og vennlig så man blir kjent med mange forskjellige nasjoner. Jeg har alt snakket med folk fra Sverige, Argentina, Australia, New Zealand, Italia, Spania og ikke minst Tyskland. Jeg reiste ned helt alene til Australia og syns dette var veldig skummelt. Alltid bodd hjemme i trygge omgivelser med familien rundt meg, men det er så lærerrikt å reise alene. Man har ingen man kan lene seg på, så man blir nødt å få venner. Anbefaler alle, uansett alder, å sette et par føtter utenfor Norge og bli kjent med andre kulturer. Det er bare så sinnsykt kult å få være med på!

imageHer bor vi. Kunne vært med i Harry Potter uten tvil! 

imageHer har vi på uniformene våre. Møtt en flott gjeng! 

imageFørste skoleuke er i gang

imageVåre nærmeste naboer, hvite pappegøyer!! 

imageStranda er til og med kul uansett vær

Embla
Sydney, Ex.phil/Ex.fac