Da vi kom tilbake til hostellet gjorde vi oss klare før vi skulle dra ut på et skikkelig bakpacker utested, og hele kvelden var satt av til Pub Crawling. Vi dro fra bar til bar, utested til utested i Cairns med hjelp av en dobbeltdekker London-buss som hadde blitt gjort om til en rullende festtransport. Vi nordmennene tenkte utelukkende på russetiden ettersom dette virket som en parodi av det, mens alle de andre nasjonalitetene så på disse bussene med vantro. Haha. En veeeeldig bra kveld og en fantastisk avslutning på en helt sinnsyk uke.
4 gutter og 35 jenter på turen:) Lucky guys
Kaja, Ingrid og meg med tea pots
“russebussene”
Morningen etter var vi ganske så forberedte på å bare sette oss på flyet for å dra tilbake til Sydney, men guiden vår hadde andre planer. Hun hadde fått med seg at spesielt jeg hadde lyst til å hoppe i strikk. Hun sa at vi ikke hadde tid pga alle dagene var stappfulle med opplegg(som dere kanskje har skjønt). Men ettersom flyet vårt ikke dro før kl 13.00 og og vi våknet kl 09.00 så sa hun at vi kunne ta taxi til stedet man kunne hoppe og så dra direkte til flyplassen etterpå. Hun sa at jeg måtte få med meg minst to stykker, eller så lønte det seg ikke med alt styret, så jeg fikk overtalt både Eva og Kaja :)
Før vi fikk tid til å tenke over det vi faktisk holdt på å gjøre så gikk vi plutselig opp trappen på tårnet der vi skulle hoppe fra. Jeg hadde googlet på forhånd for å sjekke om det gikk an å hoppe i strikk andre steder i Australia men jeg fikk kun opp dette stedet i Cairns. Selve strikkhoppet er på 50 meter rett ned fra et tårn i regnskogen. Vi tre jentene hadde tatt stein, saks, papir og Kaja måtte hoppe først. Det var helt jævlig å stå på toppen og se Kaja hoppe/falle ned tårnet, men det var enda verre å høre dødsskriket hennes. Det var en genuint dødsskrik.
Så var det min tur da.. Når man står på toppen på toppen der og ser ned, så merker man på hvorfor man har instinkter. Hver eneste celle i kroppen min automatisk trakk meg bakover og bort fra kanten, det var en helt sinnsyk følelse. Så sier fyren som fikser utstyret at jeg skal smile til kameraet på siden, så sier han plutselig «3..2..1!» og det eneste jeg tenker da er å gjøre som han sier, så da hopper jeg. Det magesuget på veien ned er selvfølgelig ubeskrivelig, men så strammer strikken og du er nederst i hoppet. Da tenker man «yes, jeg har hoppet i strikk!», men så fyker du jo opp igjen, nesten like langt opp som fra der du startet, og da er det på’n igjen. Så kommer du plutselig på at du må tenke litt på GoProen som er festet rundt håndleddet og som filmer hele greia. Og så slutter man å hoppe opp og ned, og så blir man hentet av en båt som tar deg i mot nede ved vannet.
Veeeeldig stoka
Dette er Eva som hoppet etter meg. Hun vagte å ha armene/overkroppen ned i vannet:)
Så tar man noen bilder, sender en betryggende melding til mamma hjemme i Norge (klokka var 03.00 norsk tid da dette skjedde, så min stakkars mamma fikk lite søvn den natten) og så sette seg inn i bilen til flyplassen for å rekke flyet hjem til Sydney.
Finally home in Sydney
Denne uka var den beste uka i mitt og alle de andres sine liv. Vi snakket om det på turen tilbake at alt det vi hadde opplevd kunne ALDRI ha skjedd utenom de guidene vi hadde og opplegget rundt det hele. Hele uka var så sosial, full av adrenalin(hvis man ønsket det), god mat, nye steder og fantastisk stemning. Jeg håper alle som skal til Sydney høsten 2014 vurderer denne muligheten, for det er virkelig verdt pengene! De som dro til Bali eller Fiji endte opp med å betale tilsammen cirka samme summen som oss, bare de hadde ikke samme opplegg lagt opp for dem. Så Colorful Trips og Chase the Sun er til å anbefale på det sterkeste!
GoPro-bildet fra strikkhoppet:) Beste avslutningen på en perfekt ferie!
Så etter å ha fått en god natts søvn stod vi opp grytidlig for å gå ned til harbour’en der en båt skulle da oss med videre ut til Great Barrier Reef. Båtturen ut til selve revet tok litt over 2 timer, men om bord på båten fikk man informasjon om dykkingen avhengi av hva man ville gjøre. Man kunne selvfølgelig snorkle, og de som hadde dykkerbevis kunne dykke med flaske. Jeg hadde ikke dykkerbevis, men de hadde et kurs man kunne ta der og da på veien ut til revet hvor man kunne dykke med flakse uten å ha dykkerbeviset.
Da vi endelig kom ut dit snorklet vi en time først, før vi kunne ta på dykkerutstyret. Å dykke i Great Barrier Reef var mildt sagt øverst på to-do lista mi, så jeg var passe gira på å dykke ordentlig ned til korallrevet. Det overgikk alle forventninger:) Vi så masse koraller, hele Nemo-gjengen, en sjøpølse og masse mer.
Dette er en type våtdrakt som gjør at man ikke blir brent av maneter. Det var ingen der da vi var der så jeg valgte å ikke leie en
Og så startet vi med flaske:
Vi skulle opprinnelig bare dykke 1×30 minutter, men hvis noen ville så kunne de dykke en gang til. Jeg hadde fått skikkelig propper i ørene(som man gjerne får første gang man dykker), men jeg tenkte shit au, det er ikke hver gang man er ved Great Barrier Reef og kan dykke. Vi dro under en gang til, og selv om ørene kjentes ut som de kom til å sprenge, så fortsatte vi å dykke dypere ned. Plutselig gjorde guiden vår ‘shark-pose’, som er å sette en håndflate over hodet. Det betyr at det er en hai i nærheten, og plutselig forsvant smerten i ørene og så var jeg 100% fokusert på haien. Jeg så ingenting, men så svømte vi litt bort fra der vi var og da var det en ‘Reef Shark’! Den var cirka like lang som meg, men ganske smal. Som guiden sa i etterkant så har Reef Shark såpass stort overbitt at med mindre du stikker ut hånda di, så kan den ikke skade deg på noen som helst måte. Men uansett, hai er hai!
Veldig fornøyd med å få to dykk :)
Dette var etter min mening den beste dagen fra alle 3 månedene i Australia. En perfekt dag med blå himmel, båttur, gode venner og ikke minst dykking i Great Barrier Reef.
Som de sier, bedre sent enn aldri, så kommer de siste delene fra Chase the Sun-turen:)
Etter en perfekt morning på Magnetic Island rettet vi bussen mot Mission Beach. Det hadde tydeligvis vært en perfekt morning flere steder langs Australias kyst fordi da vi kom til Skydiving-senteret så var det lang kø på grunn av at det hadde regnet i en hel uke og derfor hadde vært umulig å hoppe, så alle kom samme dag som oss. Det gikk greit ettersom stedet vi var på, Mission Beach, er i følge dem det eneste stedet i Australia hvor man kan hoppe over havet og så lande på stranda. Så alle jentene løp til stranda og så på de som hoppet før oss. Jeg er en person som ikke orker å pine meg med nerver så med en gang fyren spurte hvem av oss GoStudy-studentene som ville hoppe først så sa(les: ropte) jeg “MEG!” med én gang.
Passe fornøyd med ventingen for en gangs skyld :)
Først var det en liten busstur før vi ankom en flyplass i midten av ingenting. Flyturen gikk ganske greit, men siden vi hoppet tandem(en som sitter fast bak deg når du hopper som fikser alt), så trodde jeg at vi skulle sitte fast hele flyturen opp, noe vi ikke gjorde. Det var det verste med hele greia, at jeg satt såpass løst fast at jeg følte jeg skulle hoppe alene. Heldigvis festet han alt når vi nærmet oss 14.000 ft, og da strammet han alt mer enn stramt nok:)
Dette var bare halveis på vei opp, altså “kun” 7 000 ft
Så forsvant jentene en etter en ut luka og gjorde en “banana-pose” som vi hadde lært av instruktørene en knapp time i forveien. Det adrenalinkicket man får når man faller ut den luka er så spesielt at det ikke finnes ord! Man har lyst til å skrike men man har ikke luft i lungene til å gjøre noe som helst, du bare faller mot et skille mellom hav og land langt, langt under deg. Så tar instruktøren deg på skulderen og så kan du slippe armene løs og begynne poseringene til GoProen som er plassert på armen til instrukøren. Hele greia er filmet men her en screenshots fra filmen min;
Etter vi selv hadde hoppet så vi på de andre, før vi tok en ny buss til der vi skulle bo, The Jackaroo Hostel. Det anbefales på det sterkeste å besøke det stedet om man er i nærheten av Mission Beach. Hostellet er plassert midt i regnskogen og har et stort uteareale med svømmebasseng, hengekøyer og utebarer. Etter en kveld med mye morro der, dro vi videre mot Cairns dagen etter.
Hostellet i midten av regnskogen
På veien mot Cairns stoppet vi innom en elv som heter Tully River(?) hvor vi skulle rafte. Det var en 8 km lang elv som man bruker rundt 4 timer på å gjennomføre m/spisepause. Åpenbart for å kunne rafte ned i 4 timer så må man dra ganske langt opp i fjellene, og på vei opp krysset vi et skilt der det stod «Danger! Crocodiles in the river!». Jeg skjønte ikke helt hvordan det var ansvarlig å rafte, og potensielt falle ut, i en elv med krokodiller men tydeligvis så holdt krokodillene seg nederst i elva hvor vi ikke skulle rafte. Fjo!
Ettersom dette var midt i regnskogen så så vi sinnsykt mye rart av både dyr-og planteliv. Vi så turkise sommerfugler som kun lever 2 uker, store giftige padder og ikke minst en GIGANTISK edderkopp på en stein ved elva. Det var som å rafte ned en elv med en helt annet verden rundt, skikkelig King Kong-ish. De frarådet oss om å bruke GoPro’er ettersom det ligger haugevis av de på bunden av elva, men det var en fotograf som tok bilder langs elvebredden, og her er noen av de;
Etter raftingen skiftet vi til tørre klær og satte oss i bussen til Cairns. Vi rakk akkurat å komme dit i skumringen og til et nytt, koselig hostel veldig sentralt. Vi dro ut og spiste middag før vi tok den første edru kvelden på hele reisen og la oss tidlig ettersom dagen etter skulle vi til GREAT BARRIER REEF!! :D
Nå er det en stund siden vi kom hjem fra Puerto Escondido, og vi har hatt tre utrolige måneder i Mexico.
Puerto Escondido, som betyr “den skjulte havn” er en kystby sør-vest i Mexico. Den er spesielt preget av sine flotte muligheter til surfing i stillehavets enorme bølger. Om du søker “Puerto Escondido waves” på google bilder vil du se hvor høye disse bølgene kan bli. Som vi har beskrevet tidligere er det også muligheter for surfing på andre strender med langt mindre bølger, i tillegg til at bølgenes størrelse varier veldig gjennom året, og fra år til år. Det at det er en surfeby tiltrekker selvsagt surfere fra hele verden, spesielt Australia, USA og andre deler av Latin-Amerika. Det er også turister her fra spesielt Canada, Israel og Tyskland. Og mange hyggelige meksikanere, og nesten alle er flinke surfere! Det er en utrolig hyggelig, avslappet og harmonisk stemning i Puerto Escondido. Alle studentene forelsket seg i stedet, og vi SKAL tilbake! Det var over alle forventninger, rett og slett fordi det er et så herlig sted! Menneskene, utestedene, strendene, Calle Del Morro (gaten vi bodde i), hotel Arcoiris, stillehavet, bølgene og ikke minst solnedgangene. Det regnet heller ikke en eneste dag i mens vi var der!
Vi bodde på superkoselige hotell Arcoiris, Alle ansatte er kjempekoselige og det er et veldig pent hotell. Tusen takk til Aina, Rebeca, Israel og alle de andre ansatte på hotel Arcoiris for å ha gjort oppholdet vårt så hyggelig. Vi har blitt møtt med et stort smil hver dag og vi er veldig takknemlige for det. Fra hotellet var det bare å gå over gaten til stranden Zicatela – paradis kaller vi det! Det var også kun et par minutters gange til utestedene, og restauranter lå langs hele gaten vi bodde i.
Utsikten fra hotellrommet
Den nydelige stranden Carizalillo
Surfebrett på Zicatela…
Livvakttårn på La Punta
Vi ser på solnedgangen og surferne i bølgene
Bølger:D
I båt i en lagune for å se på selvlysende plankton! Uheldigvis kom ikke de små og lysende prikkene frem på bilder.
Fantastiske solnedganger
På Zicatela
Hotell Arcoiris (bilder tatt av flinke Linn Thea) :D
Beachcluben
Calle Del Morro, gaten vi bodde i.
Utestedet Kabbalah <3
Det å reise sammen som en gjeng er veldig, veldig hyggelig. Vi var 24 stykker, hvor fåtallet kjente hverandre fra før. Alle ble godt kjent, og vi ble en liten gjeng. Hverdagen var veldig sosial, og det var alltid noen å være med! På en slik reise får man virkelig venner for livet.
Siste kvelden i Mexico :(
Tusen takk for alt! Det har vært en fantastisk opplevelse. Vi har reist med en utrolig koselig gjeng, tusen takk for at dere har gjort oppholdet vårt så bra! Vi elsker Puerto Escondido. <3
Heihei! Beklager for at jeg ikke har skrevet noe i siste uke, jeg ha hatt veldig dårlig med internett den siste uken. Men nå er jeg og alle mine andre klassekamerater tilbake til Norge, vertfall de fleste (det var tre studenter som bestemte seg for å ta seg en uke til i paradiset, noe jeg ble veldig misunnelig over, skulle gjerne hatt en uke til!). Dagene har gått så utrolig fort, og de tre månedene føles ut som uker! Den siste uken hadde vi et filmcrew på besøk. De var der for å filme hvordan det er å være student i Brasil! Det var litt merkelig hvordan de fulgte etter oss til timen og andre steder, men vi skulle bare late som de ikke var der, og dermed gikk det helt fint. På tirsdagen som var dro vi bort et sted ikke langt fra Pipa for å se på solnedgangen. Det ble ikke så mye å se siden det var en sky som dekket over, men det ble til en veldig hyggelig kveld likevel, hvor vi satt og spiste på en restaurant som lignet på en brygge. Vår lærer Dany fortalte at når man kan se solnedgangen i området hvor vi satt var det også en sjanse for at det gikk ann å få øye på delfiner.
Dagen senere dro vi alle ut til et sted ikke langt fra Natal, hvor flere av oss skulle snorkle og dykke. Det var et veldig fint sted, hvor vannet ikke var så høyt oppe og det var fin lyseblå farge i vannet. Det var ikke flere enn meg og Stine som hadde lyst til å dykke. Så vi fikk på oss dykkeutstyr og dykket, med en kameramann på slep. Det var utrolig kjekt! Vi fikk holde en liten blekksprut, og se ulike fisker, som klovnefisk/ Nemo og Doris! Etter at vi var ferdig med det dro vi til en skole fem minutter unna. Det var tidligere et sosial prosjekt, som har utviklet seg til å bli en skole. Det var flere av oss som tok med seg barnekær og leker fra Norge som overleverte det til dem, de ble veldig takknemlige for gavene! En av lærerne vite oss rundt skolen, hvor barna holdt til. Vi fikk til og med bli med å spille volleyball med flere av skolebarna, det var kjempe kjekt! Brasil er ikke bare kjent for å være gode i fotball, de er også veldig gode i å spille volleyball! Etter en stund med spill ble det fremvisning av Capueira, hvor vi lagte en ring og flere av barna gikk inn i ringen og danset! Det var veldig kjekt å se på! Og senere så begynte de med samba, de var veldig gode! Etter at vi hadde besøkt skolen dro vi videre for å kjøre firehjuling. Det var kjempe morsomt! Vi kjørte en rute, for mindre enn en time, skulle gjerne gjort det lengre, men det holdt med masse den tiden vi fikk også!
Dagene etter koste vi oss i stranden og spiste gode middager i fine restauranter i Pipa! Torsdagen den uken hadde vi middag som en klasse, med god mat rett ved siden av vårt hotell. Det var også et hotell, hvor de serverte fiskeretter som man ikke finner i Norge, og ulike typer kjøtt. Det smakte veldig godt!
Søte Marielle og Stine venter spent på maten!
Fiskeretten jeg bestilte smakte nydelig!
Simone valgte å ha en annerledes fisk, som smakte nok så bra også!
De siste ukene i Mexico har vært helt fantastiske, og tiden har gått utrolig fort. Vi har hatt eksamen i ex.pihl og spansk, vi har hatt påskefest, meksikansk fest, togafest, vært på stranden Playa Coral og kost oss sammen den siste tiden.
Som dere sikkert er klar over tar vi fagene ex.fac, ex.pihl og spansk/kulturforståelse her nede. Hvert fag utgjør 10 studiepoeng. Et tilleggspoeng får man også! Eksamenslesningen er ikke så verst når man kan sitte å lese på stranden.
Vi har også hatt flere fester i det siste, og det er alltid tipp topp stemning. I påsken kommer det utrolig mange mennesker fra forskjellige steder i Mexico, spesielt Mexico City, på ferie til Puerto Escondido. Det var folk over alt, og utestedene var nokså fulle. Det var gøy å oppleve påsken her! På påskeaften hadde vi en feiring med alle studentene hvor alle skulle gå i gult:
Uken etter hadde vi meksikansk fest, hvor alle jentene fikk låne utrolig flotte meksikanske drakter av Rebeca, som eier hotellet vi bor på. Rebeca arrangerte festen med tradisjonell meksikansk mat fra Oaxaca City, i tillegg til en veldig flink gruppe som hadde danseoppvisning for oss. Studentene fikk også være med opp på scenen for å danse salsa.
Siste mandagen, da vi var ferdige med alle eksamener, hadde vi togafest. Siden noen av studentene dro onsdag morgen for å se Mexico City (blant annet pyramider) var dette en avslutningsfest. Resten av studentene dro fredag. Det var derfor både utrolig hyggelig og litt trist. Heldigvis møttes alle sammen, utenom en søt jente som tok et annet fly, på flyplassen i Mexico City på fredagen.
Vi har også vært på en nydelig strand for første gang som som heter Playa Coral:
Vi tenkte vi skulle ha et lite innlegg om surfingen her i Puerto for de som har lyst til å prøve det! Som vi har skrevet tidligere er Puerto Escondido også kjent som “the Mexican pipeline” og det er et mekka for alle som har lyst til å bli litt drevne på surfebrettet! For det første har man steder for alle nivåer, så her er det perfekt å surfe for alt fra nybegynnere til de aller flinkeste. Zicatela, som er den lange stranden rett nedenfor hotellet, har veldig store bølger så der har vi flere ganger sett noen av verdens flinkeste surfere leke seg i bølgene. Men for oss andre som kanskje aldri har sett et surfebrett før finnes det mange andre alternativer. Og selv om det kanskje høres litt stress ut å ta taxi til en annen strand for å surfe, så er det virkelig ikke det her nede. Alt ligger så nærme, det kjører taxier forbi konstant, og det koster nesten ingenting, så her er alt perfekt tilrettelagt for å lære seg sporten en gang for alle!
For det første så er det veldig lett å få tak i surfebrett her. Det selges surfebrett overalt så hvis du vil kjøpe brett vil du kunne finne mye forskjellig for en tusenlapp eller to (NOK). Hvis ikke er det mulig å leie surfebrett i et par timer eller hele dagen om man vil det. Prisene varierer litt, men de fleste steder får du leid et brett i 24 timer for 100-150 pesos (altså 50-70 kroner). Man kan leie brett på Carizalillo, og på La punta og Zicatela kan man både leie og kjøpe. Surfetimer med lærer er også utrolig mye billigere her enn på de fleste andre surfedestinasjoner. Det koster fra 300-400 pesos for 2 timer med surfelærer, altså 150-200 kroner, så det har vært veldig greit å kunne ta et par timer i startfasen uten å blakke seg helt.
Carizalillo:
Carizalillo er en utrolig fin strand som ligger i en liten, rolig bukt. Mange av studentene drar ofte dit for å sole og bade seg i og med at bølgene der er litt snillere enn de på Zicatela, så det er litt lettere å ligge og slappe av i vannet der. Men Carizalillo er også perfekt for å surfe for nybegynnere! De er akkurat passelig store, og de er veldig snille bølger som er lette å komme seg opp på osv. Så hvis det er første gang man skal surfe så er det absolutt å anbefale å dra til Carizalillo! Det tar 5 minutter med taxi og koster ca 30 pesos (ca 15 kroner) én vei, så hvis man er 4 stk så blir det ikke store summen.
La Punta:
La Punta ligger i enden av Zicatela og er også et veldig fint sted å surfe for nybegynnere! Det var dette stedet de fleste studentene prøvde å surfe for første gang, og det ga absolutt mersmak for de fleste! Her kan derimot bølgene være litt større enn på Carizalillo, men det er absolutt også et supert sted å surfe. Man kan ta taxi dit for rundt 30 pesos. La Punta er også veldig fint å gå til på kveldene i solnedgangen, så hvis man tasser rolig bortover tar det kanskje 30-40 minutter hver vei. Og når sola ikke steker på sitt verste er tur-retur La Punta en populær joggerute blant studentene, så det er absolutt å anbefale!
La Barra:
La Barra er en veldig flott og stor strand som er verdt å besøke! Her kan man også være med på skilpaddeklekkingen som vi skrev om i forrige innlegg. Her er bølgene relativt store, så når man begynner å få dreisen på brettet er La Barra et supert sted å dra. Det er ofte hit eller Zicatela de aller flinkeste pleier å dra for å surfe. En av de aller største fordelene med La Barra er at det er en veldig lang og stor strand slik at det ikke blir like trangt om plassen for surferne, slik det fort kan bli de andre stedene.
Zicatela:
Zicatela er hovedstranden i Puerto Escondido, og det er gjerne disse bølgene surferne kommer for. Her kan bølgene være fantastisk store, så man kan sitte i timesvis på stranden og bare bli fascinert av hvor mektige bølgene er. Så hvis du er en ordentlig flink surfer som vet hva du driver med, så er Zicatela et perfekt sted å surfe. Da er det bare å ta surfebrettet under armen og gå 50 meter fra hotellet, så er du på Zicatela hvor du får prøvd ut the Mexican pipeline.
Så når du kommer deg til Mexico er det bare å sette i gang med surfingen så fort du kan!:)
Da var vi ferdig med alt av eksamener og ferdighetsprøver for denne gang. I helgen hadde vi avslutningsfest med kåringer og film fra oppholdet. Vi på Idrett har fortsatt 5 dager igjen, men Exphil drar allerede i morgen og PT drar på torsdag. Frem til da skal vi bare nyte de siste dagene, det kommer til å bli utrolig rart og sitte hjemme i norge uten alle de herlige menneskene vi har møtt her nede! Sammholdet vårt har vært utrolig bra og vi har vært så heldige som har møtt en så bra gjeng! Ikke minst kommer både Jeg, Emilie og Vilde til å skille lag en stund da vi bor en god del timer unna hverandre. Så ja, det er litt trist, men det har absolutt vært 3 uforglemmelige måneder her nede med masse nye opplevelser, venner og gode minner som vi kommer til å ta vare på resten av livet, og vi anbefaler alle å studere Idrett 1 på Bali med GoStudy!
Slenger med noen siste bilder som beskriver litt av oppholdet vårt.
Siste eksamen vel overstått på torsdag, og for oss exphilere, 5 dager å kose oss på før vi vender nesa hjemover(3 dager til nå da). Forrige søndag besøkte vi Tanah Lot-tempelet som Tina og Emilie skrev om – litt turister må vi også være når vi først er på Bali :-) Ellers har uken blitt brukt til å pugge, feiret bursdag og være på stranda, brunfargen skal sitte også når vi kommer hjem til kalde Norge!
I dag har vi avskjedskveld med diverse kåringer og tale av Finn, læreren vår. Blir nok fine(og late) dager frem til tirsdag når vi reiser, ingen vil tenke på at vi faktisk skal hjem om noen dager. Her er noen bilder fra uka som har gått:
Det er mange turer man kan melde seg på når man bor i Sydney, og en av disse turene er å dra til Palm Beach, som er inspillingsstedet til Home and Away. Fler av oss norske har sett på det, så en tur for å forhåpentligvis se skuespillerene og innspillingen var gøy:) For dere som ikke ser på Home and Away som vet at dere skal til Australia; dere bør begynne å følge med :) Det er en god motivasjon når man jobber for å dra dit. Funket i alle fall for meg og alle andre som var med på turen!
Det som var veldig mindfuck var at alle innspillingstedene var egentlig ganske langt fra hverandre. Selve stranda, surfclub og the Diner var relativt nærme, men alle scener som er spilt innendør er spilt på andre siden av Sydney. Dit dro ikke vi, men vi fikk sett der Braxtons bodde før :)
Det her var for eksempel 30 min unna resten av stranda osv, og det er her the Blaxland stod, for dere som har sett litt :)
Vi så inspillingen!! Vi var veldig heldige, for tydeligvis spiller de inn bare 3-4 timer maks to ganger i uken. Hvis dere ser nøye så ser dere John og Jett. Andre skuespillere vi også så var Sasha, Roo og Marilyn. Vi fikk ikke hilse på dem, de var veldig opptatte men de vinket til oss :) Det var gøy å se etter å ha sett på Home and Away i flere år :)
Fine, fine Palm Beach. Dette er stranda som er lengst nord for alle Northern Beaches, mens Manly er den stranda som er lengst sør for Northern Beaches. Så Palm Beach er på samme kystlinja og 11 km lenger nord for Manly, hvis jeg husker rett. Det er tilsammen 12 strender i Northern Beaches hvor man faktisk kan gå, sykle eller skate (som Emil, en norsk student i år gjorde) opp kysten helt til Palm Beach.
The surf club. Vi kunne ikke ta bilder nærmere på grunn av innspillingen, som foregår helt i bakgrunnen på dette bildet
Disse husene er superfancy, har en grei utsikt og en veldig dyr prislapp på. Med andre ord, Palm Beach er et av Sydneys dyreste strøk å bo i.
Fine Eva :)
Så gikk vi fem minutter, så kom vi på andre siden der vi så Mangrove River, eller Pitt Water som det egentlig heter. Det er her man finner The Diner, Alf’s Bait Shop og Mangrove River.
Dette stedet hvor de spiller inn the Diner var superfint! Det er bare utsiden som brukes til innspilling, men det er faktisk en ordentlig café/restaurant inni. Kjempekoselig sted! Synd det var så dårlig vær og at vi ikke kunne være der til det ble mørkt. Det er verdens fineste sted når de små lyspærene er på, i følge guiden vår.
Alf’s Bait Shop
Tidenes photobomb av Marie :)
Mangrove River
Og på veien hjem så stoppet vi innom der de spilte inn Braxtons hus før :)
Ida Marie, Sydney 2014
Ex.phil, Ex.fac & Introduction to International Communication