Studentbloggen – GoStudy

LOVE AND PEACE-FESTIVAL OG VIÑALES

Etter en lang uke med filosofi, spansk, dansing og perkusjon ble det endelig helg! Vi har vært på festival her i Havanna, og på en dagstur i byen Viñales og området rundt den, den mest sør-vestlige delen av Cuba.

LOVE AND PEACE

Festivalen «Love and Peace» blir arrangert hvert år her i Havanna på et sted som heter Fabrica Del Arte (F.A.C), en svær og gammel fabrikkbygning, omgjort til en kulturell smeltedigel. Her er det kunstutstillinger, konserter, nattkino, bar, diskotek og div. andre begivenheter. Dette er virkelig stedet forkultursultne, særlig studenter, så hit anbefaler jeg virkelig å dra innom! Vi har vært her på en konsert tidligere, da vi så Silvio Rodriguez (en cubansk, veldig folkekjær singer/songwriter), men i helga var vi altså på festival, og da så vi faktisk det norske bandet Honningbarna. Ja, tro det eller ei, Honningbarna fra Kristiansand på F.A.C i Havanna by! Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder under akkurat deres konsert, og jeg angrer veldig, men det var rett og slett ikke mulig. Jeg fikk derimot en heftig, blå kul i panna etter at jeg dælja noen i huet under en mors-pit :-) AWESOME.

Konserten ble varmet opp av noen cubanske hip-hop artister med helt utrolige beats, så det ble fort veldig god stemning. Jeg hører en del på hip-hop, så for meg var det i alle fall en veldig bra oppvarming, selv om jeg ikke skjønte et kvekk av det de rappa om.

Jeg fikk oversatt litt av Siri, og i en av låtene oppfordra de svarte kvinner til å ikke rette ut håret sitt, men til å la afroen vokse! Det er ærlig talt noen jeg selv brenner litt for her nede, for det er helt utrolig hvor få av de svarte kvinnene her nede som lar håret sitt være naturlig. Omtrent alle retter ut håret, og ja, jeg skjønner at noen synes det er fint, men jeg forstår ikke hvorfor de som ikke orker å gjøre det, blir mobba. Jeg har snakka med Tania og Taimi (reiselederne våre) om det, og de sier at de får en del kommentarer om at de ser «for afrikanske» eller «uflide» ut. Helt latterlig! Fint at det er noen som setter den teite trenden ut i kritisk lys!

 

VIÑALES

På lørdags morgen, etter fire korte timer med søvn, satte vi oss på en buss og kjørte avgårde til Viñales. Jeg må være helt, helt ærlig å si at jeg egentlig ble litt skuffet over turen. Jeg trodde vi kom til å kjøre i noen timer, stoppe, bli der hele dagen, og så dra hjem igjen. Det vi gjorde var noe helt annet – vi kjørte til sammen i seks timer, tror jeg, og stoppa opp i ca. en halv time på fire forskjellige steder, bortsett fra én hvor vi også spise lunsj og dro på grottetur. Helhetlig var det jo veldig fint, men det var litt kjedelig å for det meste sitte i buss..

Uansett! Jeg aner ikke hva noen av disse stedene heter (alt er uansett en del av Viñales) men på det første stoppet var vi her:

Altså langt, langt ute i gokk hvor det ikke var annet enn svære enger av tobakksplanter, svære okser og sånne søte hus som det på bildet. Jeg likte det, jeg. Lufta der var mye renere enn i Havanna, så det var egentlig ganske godt å være litt utenfor storbyen. Dessuten var synet av ekte, cubanske bønder sammen med oksene sine, veldig sjarmerende.

Det var også en kafé like ved der de hadde en søt, liten terasse-sak ute på vannet J

Viñales er faktisk blitt satt på UNESCO’s verdensarvliste fordi naturen der er så vanvittig vakker, og da vi stoppet for andre gang, fikk jeg bekreftet forventningene mine.

I følge guiden vår var dette stedet et av «alternativene» til innspillingen av Jurassic Park – ikke så veldig rart. Han fortalte også at det finnes to andre steder i verden hvor fjellformasjonene ser slik ut – et sted i Kina og et i Thailand. Altså er et slikt syn veldig sjeldent, ergo, jippi, jeg er kul.

Det var okser også her, eller rettere sagt én okse, og jeg må si at selv om det var dritsøt, så støtter jeg virkelig ikke denne typen dyreplageri. Jeg skjønner at folket her ikke har mye å leve av, men å bruke en svær, utmagret okse som en slags turistattraksjon, en karusell, det er jævlig, det.

Tidenes søtnos! Likte å bli klappa :)

På det neste stoppet fikk vi se det som tydeligvis er Amerikas største veggmaleri – noe rart no. Jeg forsto det egentlig ikke, bare masse dinosaurer, reker og noen streker (HEHE DET RIMA). Det eneste som var litt kult var at den svarte linja rett under det ene sneglehuset helt nederst til venstre, representerer havlinja fra den tida da dinosaurer fortsatt eksisterte. Det er MYE mer hav enn det er i dag, for vi var egentlig en stykke opp på fjellet.

Svette nordmenn på tur :-)

På det neste stoppet var vi i sentrum av Viñales, så vidt jeg forsto, og der var det et koselig lite marked med smykker, suvenirer og heklede klær i alle mulige farger. Det var utrolig fint bare å se på, men hehe, det ble nok brukt litt CUC.

Smykker og armbånd, håndlagde av tørkede bønner, frø, stener osv. Faktisk helt naturlige farger! Jeg kjøpte 5 stk. for 4,- CUC (24 kr)

Dagens siste stopp besto av lunsj og en grottetur. Det høres kjedelig ut, og det var det kanskje, bittelitt i alle fall, men det var fint! Jeg fikk ikke vite så mye om grottene bortsett ifra at de var naturlige, og at den lille elva som rant igjennom dem var mellom 4-6 m dyp. Bildene derfra ble litt dårlige, men jeg tør å påstå at det er en naturlig sak når til og med sjela mi er lysere enn innsiden av de grottene.

Båttur i 5 min – jippi!

Generelt sett vil jeg si meg veldig fornøyd med helga – nå må jeg bare få eksamen overstått, og så blir det en hel uke fri! Da flere av oss besøk hjemmeifra, bl. a min venninne, Frida, som kommer flyende fra Trondheim, og vi + 12 andre skal på tur til Trinidad, Cienfuegos og Playa Larga!!!

Buenas noches! 

EL MADRIGAL

Siri er den av oss som er flink til å rundlese sånne sightseeing-bøker med anbefalinger osv., og nå skal hun få en cyber-klapp på skuldra for å ha funnet El Madrigal. El Madrigal er en helt, helt utrolig, og privat kafé/bar kanskje 15 minutter fra Hotel Habana Libre. Fra utsiden skulle man ikke tro at det var en kafé i det hele tatt – det ser ut som et vanlig hus (riktignok i kubansk stil). Men man går altså inn, opp en lang trapp, og inn til det her:

(Beklager for litt dårlige bilder – det var veldig mørkt)

Ikke nok med at stedet er mitt drømmehjem i form av en kafé, men de hadde faktisk utrolig bra mat og drikke der! Jeg mener ikke at alle andre steder i Havanna er dårlige, men El Madrigal toppa virkelig lista. Det var ikke billig, men likevelvel verdt pengene. Vi benyttet sjansen til å bestille drinken vi ikke hadde prøvd før, og jeg drakk min første ordentlige strawberry daiquiri. Jeg ønsker virkelig ikke å fremstå som en alkoholiker, men fy søren – den var digg! Jeg fikk også smake litt på de andre drinkene på bordet, og ja, alle var av veldig bra kvalitet. J De hadde også litt snacks i form av bruschetta, falaffel, tortillas og bananchips (pluss noen andre småting som jeg ikke husker akkurat nå), som også smakte himmelsk!

Enda bra maten og drikken smakte, men ærlig talt – for min del var kanskje interiøret det som imponerte meg mest. Stedet var rett og slett vakkert. Store rom, murvegger, høyt tak (4-5 meter!), planter og kaktuser i store, grove keramikkpotter, masse rar kunst, mykt og varmt lys, kledelig nips og røkelse rundt omkring. Det hele oste «rustikk bohem» og jeg kan ikke engang beskrive hvor mye jeg har lyst til å flytte inn L

Det som kanskje var det fineste ved hele stedet var faktisk toalettet. Et lite bad med varm belysning, et badekar fylt til randen med enorme potter og planter, en vask og do brukt som planteholdere, et svært kunstverk hengende fra «gardinstanga» over badekaret, og div. smånips i form av telys, duftoljer osv. rundt omkring. Det var så vanvittig behagelig atmosfære der inne at jeg nesten ikke hadde lyst til å gå ut.

Den eneste ulempen ved El Madrigal er at de åpner først kl 18:00, så jeg lurer på om de kanskje ikke har matservering der. Jaja, tenker jeg, det er vel bare å prøve. Hvis ikke er det bare å ta seg en drink og tusle videre, sant.