Kategori: Diverse

Publisert

Gjesteinnlegg fra Amazonas

Siden Monika, som vanligvis blogger fra oss i Brasil, ikke dro til Amazonas, spurte hun om jeg (Sofie heter jeg ja, hyggelighyggelig) var hypp på å skrive litt om hva vi gjorde i ferieuka. Og det skal man vel få til. Nå har jeg tre år med medier og kommunikasjon fra videregående på baken, og jeg burde kanskje ha lært at å skrive for lange artikler på nett gjør at leseren mister interessen, men vi har hatt det så fantastisk kult at jeg ikke klarer å ikke skrive om alt vi har gjort. Og vi har gjort MYE på fem dager!

Vi hadde jo som tidligere nevnt eksamen på fredag, med påfølgende eksamensfest. Det ble en kort affære for de fleste, da vi skulle ta båt og buss til Rio kl. 00.00, for så å fly hele natten. De smarte valgte altså å dra hjem til hotellet for å pakke og slappe litt av før vi skulle dra. Det var alle unntatt Teodor, Beate (som ikke skulle til Amazonas og derfor heller ikke skulle dra midt på natta) og meg, og rundt kl. 21 begynte det selvfølgelig å hølje ned. Vi hadde eksamensfesten hos Cesar og Tatiana (våre brasilianske kontaktpersoner) som er rundt 15 minutter å gå fra oss, og når det regner her, regner det MYE. Med god hjelp av vår lærer Ole Johan overbeviste vi oss selv om at det snart ville gi seg, og siden vi var på et sted med drikke, kunne vi like gjerne drikke til det gav seg. Det sluttet aldri å regne, så vi sjanglet oss hjem i mørket og stod litt senere klissvåte på hotellet, ikke lang tid før båten skulle hente oss. Fikk kastet noen ting i en bagg og så dro vi mot Rio. De fleste sov på bussturen og vi trasket fortumlet ut av bussen og inn på terminalen. Der var vi i rundt 20 minutter før vi fant ut at vi faktisk var på feil flyplass, men etter litt styr og mas fikk vi tak i buss-sjåføren som kom og kjørte oss til riktig flyplass og vi var alle glad for at Ole Johan hadde beregnet litt EKSTRA god tid for oss. Vi kom oss nå på flyet tilslutt, og landet i Manaus (en by med rundt 2 millioner mennesker midt i regnskogen) morgenen etter. Der ble vi hentet på flyplassen og kjørt til hotellet vi skulle bo på. Vi tok ut penger, trasket litt rundt, spiste og så var alle egentlig klare for å få litt søvn, så det ble en stille kveld før vi skulle ut i jungelen

Her er vi da. På feil flyplass, vel og merke..

Dagen etter ble vi hentet på hotellet og kjørte buss til en havn hvor vi måtte ta båt over den gigantiske elven Rio Negro. På båtturen over Rio Negro så vi det kjente ”meetings of the rivers”, hvor den sorte Negro-elven og den brune Amazonas-elven ”møtes” og går ved siden av hverandre i flere km uten å blandes sammen. Guiden vår Selmo ba oss banke på skroget til båten, og vi fikk vårt første møte med noen dyr som vi skulle se mye til i løpet av våre fem dager på elva; nemlig delfiner. De bittesmå (ca 1 meter lange) grå elvedelfinene ble forvirret av bankingen, og hoppet rundt båten til stor fryd fra nordmennene. Vi dro videre til andre siden av elven hvor vi handlet inn litt drikke før vi satte oss på bussen som skulle ta oss til båten vi skulle bo på de neste 5 dagene.

Etter noen timer på liten buss uten air-condition var vi endelig fremme ved båten vår. Det var en tre etasjers båt, som til PK, Alon og Preben sin store fortvilelse var bygget for små brasilianere, ikke høye nordmenn. Det ble en del skalling i taket for deres del i løpet av turen, for å si det sånn. Vi brukte litt tid på å komme oss på plass og sette opp hengekøyene vi skulle sove i. Å få plass til 18 hengekøyer på øverste etasjen viste seg nemlig å bli en aldri så liten utfordring, men det gikk tilslutt og båten kjørte omsider nedover elva. Fisker hoppet i baugen av båten, alligatorer lå i elvekanten og vi så til og med en svømmende iguan på vei til vårt første stoppested.

Dette var hjemmet vårt i fem dager

Båten kom etter noen timer frem til der vi skulle tilbringe natten, og vi var veldig fornøyd med at dette var et sted som var kjent for å ha mye delfiner, og vi ble introdusert for de rosa elvedelfinene, som er vesentlig større, og ikke fullt så heldige med utseende som de grå. Også er de faktisk rosa da. Jeg personlig har en liten forkjærlighet for ting med litt spesielt utseende, og ble umiddelbart frelst der de plasket rundt båten mens de lette etter fisk. Det var en av fordelene ved å være i Amazonas i tørketiden, nemlig at alle delfinene var samlet på mindre områder og dermed var lettere å finne. Å få tatt bilder av disse, viste seg dog å være tilnærmet umulig, og kanskje det er derfor det stod i delfin-boka mi som jeg leste når jeg var liten, var at de var veldig sky og vanskelige å oppdage. Det var de ikke, men med en gang et kamera kom opp, dukket de opp på helt andre steder enn dit man pekte linsa. Guidene våre lovet en gratis caipirinha til den som klarte å få til et bra bilde av delfinene, men det var ingen

Det er en delfin, jeg lover!

Etter vi hadde spist lunsj, dro vi ut på ”kano”-tur (kanoer med motor, vel og merke) for å sjekke ut området rundt oss. Vi så aper, alligatorer og badet i elven, noe vi gjorde hver dag. Det var en noe spesiell opplevelse, da elvene er så fulle av liv, spesielt i tørketiden, siden alt da er konsentrert på et mye mindre område. Det ble en del hyl og skrik når ting var nær føttene våre, men vi koste oss i det ekstremt varme elvevannet. Det var til og med en rosa delfin som lurte på hva som foregikk, og han cruisa rundt kanoene, men forsvant i det brune vannet så snart noen prøvde å komme for nær. Tilbake på båten spise vi en etterlengtet middag og vi var alle ganske forundret over at den beste maten vi har fått i Brazil til nå, var på en båt midt i tjukkeste jungelen. Kokken vår overgikk seg selv til stadighet i løpet av dagene, og var i motsetning til de fleste andre brasilianske kokker, ikke livredd for krydder og smak, noe våre norske ganer satte ekstremt stor pris på. Mette og gode sluknet hele gjengen i hengekøyene sine rundt kl. 21.

Vi ble vekket kl. 06.30 dagen etter, og etter frokost skulle vi ut på dovendyr-”jakt”. Nå har deler av gruppa vår utviklet en noe unormal interesse for dovendyr etter et fantastisk ufrivillig morsomt klipp i en naturdokumentar, så vi var flere som gledet oss over gjennomsnittlig til dette. Kanoene kjørte oss ut til et område hvor det pleide å være mye dovendyr. Ulempen med å være i Amazonas i tørketiden, er at vannet er 15 meter lavere enn i regntiden, dermed er alle trelevende dyr ekstremt vanskelige å få øye på. Vi spredde oss utover i skogen og letingen begynte. Vi fikk beskjed om å se etter en klump i toppen av trærne, som hadde samme farge som stammen. Vi lette og lette, noen av oss så aper, men dovendyrene var ikke veldig interessert i å bli funnet. Selv guidene begynte å bli litt frustrerte, så Maria bestemte seg for å bli dagens helt og spottet et dovendyr som til og med guidene brukte tid på å finne ut om faktisk var et dovendyr eller en del av treet. Godt syn er tydeligvis ettertraktet blant guider i Amazonas, og den andre guiden vår Louis, var fra det øyeblikket det ble stadfestet at det var et dovendyr, hodestups forelsket i Maria. Han ville tydeligvis imponere sin utkårede, og klatret like gjerne opp og hentet det lille, ikke fullt så fornøyde dyret ned så vi kunne se nærmere på det.

Dovendyrentusiastene ble selvfølgelig over seg av lykke da det viste seg at dovendyr er minst like ufrivillig morsomme i virkeligheten som i dokumentaren, og det ble tatt mye bilder når de som ville fikk holde den lille klumpen med klør. Klumpen med klør var ikke like fornøyd med situasjonen, og fikk til slutt nok når Malin skulle holde den. Det er ikke alle som kan skryte av å ha blitt lettere kvestet av et dovendyr i Amazonas, men det kan Malin. Nå er jeg ikke helt sikker på om det er noe å skryte av at du har prestert å blitt lettere kvestet av det som regnes som verdens treigeste dyr, da det på en måte sier noe om reaksjonsevnen din, men den lille klumpen tok nå tak i fingeren til Malin og klemte til det den var god for. Ut i fra lydene Malin gav fra seg og reaksjonen til guidene når de skjønte hva som skjedde, var det tydeligvis en del. De fikk nå løsnet den og satt den i treet igjen og den lille klumpen klatret oppover med imponerende fart, mens vi holdt på å le oss i hjel. Vi trasket rundt i skogen en liten stund til, men når halve gjengen holdt på å tråkke på en 2 meter lang alligator som lå og passet på eggene sine, skjønte vi at vi kanskje burde komme oss tilbake til båten.

Etter en god lunsj og noen timer med båtkjøring (dette ble etter hvert synonymt med ligge å slappe av i hengekøyene), var vi trygt forankret på et nytt sted lengre ned på elven. Nå er det kanskje et poeng å nevne at vi faktisk ikke var på selve Amazonaselven, men lengre ned i et område, hvor det i følge guidene våre sjeldent, om noen gang var turister. På alle fem dagene vi var der, så vi faktisk bare andre turister en gang, og det var første dagen. Uansett, vi slang oss i kanoene igjen, for nå skulle vi ut å fiske pirajaer. Det var ikke akkurat som å fiske i Oslofjorden, kan man si. Her var det om å gjøre å plaske mest mulig i vannet med ”fiskestangen”(en pinne med snor og krok med biff på) og i løpet av de første 10 minuttene hadde vi fått minst 15 pirajaer på kroken, og vi skjønte plutselig hvorfor guidene alltid sa at vi ikke måtte plaske for mye i vannet når vi badet, og hvorfor vi flyttet oss rundt 20-30 meter med båt hvert 10 minutt vi badet. Etter noen timer med fisking og kjøring rundt i småelvene dro vi tilbake til båten med fangsten og spiste en bedre middag mens vi ventet på mørket. Vi skulle nemlig ut å fange alligatorer.

Alligatorjakt i Amazonas er også en opplevelse. Guidene har et syn ut av en annen verden, og fant alligatorer på flere hundre meter, hoppet ut av kanoene og fanget de så vi fikk se og holde selv. Gøygøygøy! Høydepunktet var, for kanoen jeg satt i, når Arja holdt på å ta livet av Kirsti. Selmo syntes nemlig det var kjempe morsomt å fange en alligator, sikte den på båten fra land for så å slippe den, noe som resulterte i at vi fikk erfare hvor fort de faktisk kan bevege seg på land. Det var mye fortere enn noen av oss har løpt 60 meteren på i hvert fall, for i løpet av sekunder var alligatoren rett ved kanoen og plasket ut i vannet. Her slo fluktinstinktet til Arja inn for fullt, og hun skulle bort og vekk uavhengig av om Kirsti satt i veien eller ikke, og at kanoen var rundt en meter bred var henne ravende likegyldig. Resultatet var buksevann for Kirsti som ble dyttet halvveis ut av kanoen og en enighet om at ingen ville ha Arja ved sin side i krigen.

I den andre kanoen var det Louis som var guide, og der var også Maria. Maria var jo det perfekte koneemnet for Louis, så han skulle være litt ekstra kul å la Maria fange sin egen alligator. Det var tydeligvis høydepunktet på turen deres, for Maria fanget en alligator som var litt større enn Louis hadde regnet med, så han ble vist noe overrasket og etter det var det ingen andre som fikk lov til å prøve. Det var en adrenalinrushet gjeng som kom tilbake til båten og da er det ingenting som passer bedre enn å dra på en flytende jungelbar, og det var stor enighet om at en kald øl aldri hadde smakt bedre. Men lange dager tar på, så vi sovnet så fort vi la oss i hengekøyene noen timer senere.

Etter frokost tredje dag, kjørte båten videre og de fleste lå og gynget fornøyd i hengekøyene sine etter en lang dag dagen før. Nå skulle vi kjøre et stykke, for vi skulle få oppleve en annen type regnskog enn den vi hadde vært i tidligere, og ikke nok med det; vi skulle sove i den også! Noen timer senere var vi fremme og vi badet og spiste lunsj, før turen gikk inn en smal, snirklete elv til der vi skulle campe. Vannstanden var enda lavere enn guidene trodde, og et stort, veltet tre gjorde at vi måtte stoppe på et annet sted en planlagt. Det gjorde oss ingenting, for solen stekte og vi var hypp på å komme oss inn i skogen. Tingene ble lasset av og vi begynte vandringen inn i skogen for å finne et egnet sted å sove. Ti minutter inn i skogen, var den alt blitt så tykk at man ikke kom seg frem uten å kutte vei med macheter, så vi ryddet en liten plass og hang opp hengekøyene våre mellom trærne, før vi dro ned til elven igjen for å grille.

Siden det er et poeng å ta med seg minst mulig når man skal ut i jungelen, lagde vi tallerkener av blader og spikket skjeer av en veldig myk tresort, og vi satt og gledet oss til maten var ferdig. Etter vi hadde spist, lærte vi å flette vifter av palmeblader og Louis benyttet nok en mulighet til å prøve å sjarmere Maria til giftemål ved å flette flotte figurer med hjerter til henne. Det endte med at flere fikk, og vi spradet rundt i skogen med flettede kroner og fugler hele gjengen. Alon ble også utnevnt til sjaman og måtte danse rundt bålet. Jeg vet ikke hvem som syntes det var morsomt, oss eller guidene og de som kjørte kanoene. Det ble en ekstremt morsom kveld, så morsom at den ene kanosjåføren ble litt ivrig på flaska og endte med å sovne på bakken, noe som resulterte i at de andre gutta lagde et primitivt kors og tente lys rundt han og tok bilder mens vi alle holdt på å le oss i hjel. Etter en fantastisk kveld skulle vi legge oss, og Louis brukte turen til campen på å gjemme seg bak trær og skremme livet av de som gikk forbi.

Å sove i regnskogen er noe for seg selv. Det er så mye lyd og liv, at de fleste våknet flere ganger i løpet av natten, enten av skrikene fra brøleapene i trærne eller tassingen fra armadilloene (beltedyr) på bakken. Vilde var også hellig overbevist om at hun hadde hørt en jaguar i løpet av natten, og fortalte villig vekk til de som ville høre. Nå har de fleste alt rukket å bli ganske kjent med Vilde og hennes fortellingsevner, så det var ikke så mange som trodde på henne, og siden guidene ikke nevnte noe om store kattedyr som hadde lusket rundt i området når vi sov, var de fleste enige om at det bare var fantasien hennes som løp løpsk igjen. Etter en primitiv, men veldig god frokost og kaffe kokt på bål, skulle vi på tur i skogen, noe vi alle gledet oss stort til! Vi kuttet oss gjennom skogen i to timer, og fikk mange nyttige overlevningstips i tilfelle vi skulle gå oss bort i Amazonas noen gang (ikke Anne-Marte da, hun kommer til å dø om hun går seg bort i Amazonas, for hun er redd for innsekter og ble derfor igjen alene på båten dagen før). Blant annet lærte vi å signalisere hvor vi var ved hjelp av et tre som gav ekstremt høy lyd når man slo på det med stokker eller macheter, og vi fikk svar fra kanosjåførene som var igjen og pakket ned restene av campen vår. Vi så ingen dyr dessverre, men noe annet er vel ikke å forvente når en gjeng på 18 braste gjennom skogen og Vilde brukte mesteparten av tiden på å overbevise de rundt seg om at det VAR en jaguar hun hadde hørt. Etter turen dro vi tilbake til båten, hvor vi spiste lunsj (selvfanget piraja selvfølgelig), før båten kjørte videre og de som bare skulle være i fire dager, kjørte oppover i småbåter.

Vi 11 som ble igjen dro nok en gang ut på kanotur. Nå skulle vi inn til et område dypt inne i de sideliggende elvene for å besøke en fruktbonde og prøve å få tak i acai-bær, så vi kunne lage vår egen acai-juice og få bekreftet eller avkreftet om ryktene om acaien på Ilha Grande var helt uten tilsettningsstoffer. Hos bonden fikk vi sett hvordan avokadoer, ananaser, cashewnøtter, bananer og flere frukter spesielt for Amazonas vokste. Vi fikk også smake på en type banan, som etter en epidemi som ødela alle avlingene, er blitt utryddningstruet og nå bare vokste vilt enkelte steder i Amazonas. Bama-bananene kan gå å legge seg, det var stor enighet om at dette var de beste bananene i verden. Vi så også en hund med 6 tær på bakbeina, noe spesielt jeg (hundenørden som jeg er) syntes var veldig fascinerende. Vi fikk også kjøpt acai, og smakte på bærene. Det fristet ikke til gjentagelse, så vi var veldig spente på hvordan noe som smakte så vondt kunne bli så godt i frossen form, som den vi får på øya. Forventningene til juicen var stor, med andre ord. På vei tilbake til båten så vi tukaner og papegøyer, og det var veldig moro!

Etter middag skulle vi ut å fiske med spyd i mørket, og de fleste ble ganske imponert over treffsikkerheten til de innfødte. Så skulle Teodor prøve. Han fikk det nesten til, og traff alle gangene (skjellene på spydet vitnet om dette), men han hadde ikke nok kraft. Når han da oppdaget et monster av en fisk, kjørte han spydet ned i vannet med alt han var god for, noe som endte i at hele spydet bøyde seg, og fisken slapp unna med skrekken. Mens Selmo prøvde å rette ut spydet, kjørte vi litt videre, og vi mistet spydet i vannet. Det var sporløst borte, så da ble det dessverre ikke mer spydfisking på oss, men vi var alle ganske slitne, så det gjorde egentlig ikke så veldig mye. Men siste kvelden i Amazonas må vi jo ha fest, så båten ble gjort om til disko og vi hadde en veldig hyggelig siste-kveld med alt mannskapet på båten. Og som sjømenn flest, kunne de mange ikke-fult-så-fine ord, som vi selvfølgelig lærte oss.

Siste dagen ble åpnet med acai-juice til frokost og vi fikk et klart bevis på at acaien på Ilha Grande er tilsatt enorme mengder sukker, for ren acai er virkelig ikke godt, selv om det var veldig gøy å smake. Etter frokost var vi å besøkte en liten lokal gummi-plantasje og fikk se hvordan man fikk rågummi ut av trærene og fikk være med på å behandle den til ferdig gummi. Det var veldig lærerikt, da vi fikk en del historisk bakgrunn om blant annet hvorfor Manaus ble til og hvordan britene stjal gummitrefrø og startet sine egne plantasjer i Asia. Det ble også en del latter og vitser om tåteflasketutene (for dyr som må flaskes opp) vi var med på å lage, da disse så ut som kondomer. Dette resulterte også i at Selmo lærte å si ”Harru gummi eller??”, som selvfølgelig var ustyrtelig morsomt.

Alon lager gummi..

Etter besøke hos gummi-bonden dro vi å så på et helt enormt tre, som vist nok var det største i området og av den tresorten som blir størst i hele Amazonas. Og det var virkelig helt enormt! Jeg er helt sikker på at grunnflaten på stammen, var MYE større enn leiligheten jeg bodde i på Grünerløkka. Bildet taler vel for seg selv!

Etter en god lunsj, tuffet båten oppover mot dit vi skulle bli hentet av bussen og vi kjørte igjen mot Manaus. I den lille byen før Rio Negro, måtte vi gå et lite stykke til havnen for å komme til båten som skulle kjøre oss over elven. Jeg trasket utslitt rundt og ante fred og ingen fare, når en svær lastebil kjørte forbi og trumpete sendte en svær sprut av gjørme som dekket hele meg, og ingen andre. Jaja, det så i hvert fall ut som om jeg hadde vært i regnskogen i fem dager da, om ikke annet der jeg tasset ned til båten som en annen dalmatiner. Vel fremme i Manaus dro vi ut å spiste, og Teodor og jeg bumpet inn i en gjeng med nordmenn når vi spiste. Veldig hyggelig. Så var det bare å vente til vi skulle kjøre til flyplassen og det var en utslitt gjeng som hang ute på fortauet utenfor der vi skulle bli hentet. Vi satte oss på flyet noen timer senere, svette, slitene, skittene og lykkelige etter fem fantastiske dager! En del av oss ble igjen i Rio de tre resterende dagene av ferieuka, hvor vi dusjet, sov, shoppet og dro ut i Lapa før vi igjen vendte nesa mot øya vår på søndagen. Det har vært en helt sinnsykt kul ferieuke, hvor vi virkelig har fått oppleve mye og jeg anbefaler alle å dra til Amazonas en gang, helst litt brennkvikt da det ryktes om planer om å lage demning i hovedelva og det er ikke noe særlig kult.. Avslutter med å legge ut litt bilder som duste, kranglete tumblr ikke ville la meg legge ut i selve innlegget.

Takk for meg osv..

Sofie

Ilha Grande, Brasil

“Uttørket” innsjø midt i skogen

I regntiden går vannstanden helt opp til det hvite skillet!

Jungelfrokost

…og jungelfashion!

Piraja-fiske

Piraja-fangst

Piraja-lunsj

Rå-gummi

Tidenes beste øl, i følge PK sjæl

Kanoene våre

Bade- og fotball-pause

Iguan

Cashew-nøtt

Og sist, men ikke minst; Opera-huset i Manaus!

Publisert

Rask oppdatering fra Brasil

Olá amigos!

Nettet har vært veldig frem og tilbake i Brasil, og derfor har det ikke kommet mange innlegg i det siste… Dessuten er gjesteinnlegget fra Amazonas såpass frodig (med både tekst, humor og bilder), at Tumblr tydeligvis har problemer med å fordøye det. Både Sofie (gjesteblogger) og jeg har prøvd å laste det opp flere ganger nå, men tydeligvis er det brasilianske nettet ikke samarbeidsvillig denne uken. Men fortvil ikke – i morgen drar gruppen vår til Rio de Janeiro, så da blir nok både netthastigheten og kapasiteten oppgradert fem hakk – krysser med andre ord fingrene for Amazonasinnlegg i løpet av helgen :)

Siden sist har hverdagen stort sett vært preget av skolearbeid og forelesninger, med noen få unntak: Halloweenfest og foredrag i lokalene til øyas miljøavis, Eco Journal.

Førstnevnte var helt klart en slager, med både kreative utkledninger og festlige situasjoner. Dette var vår første temafest her på øya, og siden gruppen har kommet med positive tilbakemeldinger, skal vi ikke se bort fra at flere slike vil forekomme. (Når det gjelder mer detaljerte beskrivelser av denne festen, tror jeg helt ærlig at ord ikke er nødvendige i dette tilfellet, kremt.)

Foredraget til Eco Journal er det andre vi har hørt på. Forrige gang fikk vi vite litt om øyas historie, mens denne gangen lå fokuset på de økologiske utfordringene i området mht. forsøpling. Vi lærte blant annet at de mange strømmene i Atlanterhavet fører med seg plastikk og annet avfall til strendene på Ilha Grande, noe som er med på å ikke bare forsøple, men også true dyrene som bor i området. Budskapet var med andre ord ganske tydelig – ikke kast søppel i naturen!

Ellers har enkelte av oss gått mye på tur i det siste. Vera og Arja var for eksempel såpass heldige at de fikk se en to meter lang slange samt en PINGVIN på deres tur til Lopes Mendes (mange av oss er ganske sjalu, for å si det mildt). Andre igjen har tatt seg turen til Cachoeiraen og til diverse utsiktspunkter. En liten gruppe har også tatt dykkerlappen (gratulerer!), mens andre igjen har flydd som gærne etter lokale brasilianere, for å suge til seg litt Sør-Amerikansk kultur. Det er tross alt bare litt over tre uker igjen til vi skal dra hjem, så mange prøver å få med seg så mye som mulig den korte tiden vi har igjen …

I morgen skal vi som sagt til Rio de Janeiro. Der skal vi blant annet på fotballkamp, funkyparty i en av favelaene, samt til et barnehjem for å gi noen gaver, noe jeg vil oppdatere om når vi kommer tilbake.

I mellomtiden håper jeg dere tilgir en travel blogger for hennes inaktivitet de siste par dagene … ;)

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil 

Publisert

Melbourne cup

For noen dager siden var det Melbourne cup her i Australia, noe som viste seg å være mye viktigere og større enn det vi først trodde. Melbourne cup er et hesteveddeløp som foregår i byen Melbourne. Vi ble derfor ganske overrasket over at vi ikke skulle ha time fordi vi heller skulle se på hesteveddeløpet i The Bassment sammen med resten av skolen. Hesteveddeløpet er faktisk så stort her nede at det er en offentlig helligdag i staten Victoria, mens her i Sydney er det vanlig å slippe timen slik at man heller kan se på veddeløpet og satse penger på hester. Det er også mange som får fri fra jobben slik at de kan se på løpet…

Nede i The Bassment fikk vi servert champagne, cupcakes og vi fikk mulighet til å vedde penger på hesten vi trodde kom til å vinne. Vi nordmenn hadde selvfølgelig ikke peiling på hvilken hest som var favoritt og hvem som var dårlig, så tror det var få av oss som satset penger. For de spesielt interesserte, så kan jeg jo nevne a det var hesten Green Moon som vant løpet :)

En annen ting som er ganske morsomt med Melbourne cup, er at alle pynter seg med hatter, kjoler og dress. Se for deg hatt a la Mette-Marit på 17.mai. Det arrangeres dessuten fester og tilsetninger rundt i hele Sydney og Australia, hvor folk samlet seg for å se på hesteveddeløpet før de feirer vinneren resten av natten. Morsomt å oppleve, uansett hvor merkelig det virker for oss nordmenn at de setter et hesteveddeløp så høyt!

Flere bilder på instagram: Madeleneo

Madelene, Sydney

Publisert

Viva la música en Cuba!

Vi har nå groovet oss igjennom et par uker med Jamaicansk musikk historie. Det har vært interessant å sette seg inn i hvordan to øyer, som ligger så tett på hverandre og som igjennom historien har gjennomgått forholdsvis de samme prosesser, har utviklet så forskjellige musikktradisjoner og som hver på sin måte har tatt verden med storm. Cuba med sin son, salsa, rumba, merengue, osv. og Jamaica med sin ska, reggae, dub, ragga osv.

Vi fortsetter med undervisning i Cubanske rytmer og perkusjon instrumenter.  Læreren vår i perkusjon er Cubansk, og er også lærer på ISA (Instituto Superior de Arte) som tilsvarer musikk akademiet i Norge. Det var et stort høydepunkt for oss da han tok oss med på ISA for å spille sammen med sine elever. De Cubanske studentene var mer enn villig til å spille for oss og med oss og det hele resulterte i en energisk jam og utveksling. 

Ellers kan jeg ikke unnlate å nevne månedens største musikk sensasjon, da den Cubanske gruppen Interactivo hadde konsert den 31.10. Interactivo er en av Cubas heteste band for tiden og som lager musikk som mikser alt av tradisjonell cubansk musikk med jazz, funk, reggae og diverse. Stemningen var høy da de spilte for et nærmest ekstatisk publikum.

Ragnhild 

Publisert

Halloween og de dødes dag!

Da har det vært halloween og de dødes dag her i Mexico! Og DET har fest i taket de siste dagene! I tre dager på rad har Halloween og de dødes dag nesten smeltet sammen til en tre dagers fest.

Det er så gøy når alle menneskene i gatene er i fullt kostyme fra topp til tå, og her har alle vært gjennomførte-deluxe! Jeg var selv kledd ut som en kvinnelig Jack Sparrow, men det var mye kreativt ute å gikk. Alle vil vinne utkledningskåringene og dro kostymet ut i fingertuppene. På en kveld så jeg blandt annet noen som hadde kledd seg ut til ninja-turtles, ett egg, ett tre, døskallehoder, mannen med ljåen, to gutter hadde kledd seg ut som pupper (ett bryst hver altså), tingeling, tyv, gotesk dokke, djevelen, sølvmannen (!), prostituert, soldat, heks, gepard, Maverick, Pinochio, hippie, sailer og lista har flere sider!

Hvert eneste utested var fyllt opp til randen med turister, backpackere, lokale og studenter! Og det er ekstremt mye med tanke på hvor fint og rolig sted Puerto Escondido er, spessiellt i lavsesongen. Dette er det meste jeg noen gang har sett halloween har utspilt seg. Men det skal kanskje ikke så mye til for å slå Oslo i halloweenfeiring ;)

Festen var ikke over den 1. november, for da startet feiringen av de dødes dag. Og dette er en større feiring enn nasjonaldagen la vi merke til, for det er ikke før NÅ at vi ser nasjonaldraktene på de lokale! Noe ingen hadde på den faktiske nasjonaldagen(!).

Ungene løper rundt i gatene og tigger godterier og penger. De synger en sang jeg ikke skjønner stort av, men avslutter trallen med noe som: “5 pesos er nok!”. Det er jo ikke særlig mye med to kroner, men når gatene er stappa av unger er det veldig begrenset med småmynter i lomma..

Rundt på resturanter, i sentrum og langs stranda har de lokale laget små altre med bilder, navn, blomster og annen pynt for en kjær eller kjent person som har gått bort. Flere steder hadde mennesker konkuranse om å dandere det mest staselige alteret.

Jeg pratet med en mann på stranda som hadde laget et alter til sin avdøde onkel. Da hadde han pyntet et alter med karakteristiske trekk som symboliserte den avdødes liv. I dette tilfellet hadde han dekorert med corona flasker, store sigarer og bilde av mat! Jeg ble fortalt at hans onkel var en artig skrue. Det tror jeg på! Andre dekorative elementer er dødskallehoder, kors og røkelse. Men ingen ting blir fremstilt slik vi europeere ser på døden. I motsettning til svarte klær og gråtekoner legger mexicanerne vekt på å feire livet som var med mest mulig fargerik hyllest! Jeg liker denne innstillingen til livet.

Ja, da har vi hatt tre festlige dager på rad, så nå setter vi oss ned med skolebøkene igjen. Det var fint med et avbrekk, men vi må fortsatt sette av tid til lesing, det holder ikke å møte opp til timen, men det må jobbes og pugges ved siden av ;)

Det var alt om festlighetene for denne gang!

Da har dere fått høre siste sladder fra:

Monita!

Mexico, Puerto Escondido

(Den der “Borte bra, Hjemme best…”, den fungerer ikke her altså!

Publisert

Masquerade Ball & Halloween

De siste dagene her i Sydney har det vært både maskeradeball og halloween party! Det jeg elsker med ICMS (skolen vi går på), er at de arrangerer ulike fester og ball ganske ofte.

På fredagen var det altså Masquerade Ball. Alle tok på seg fine kjoler, dress og masker, før turen gikk ned til Great Hall, festsalen på skolen. Der hadde de blandt annet satt opp en bar, pyntet hele lokalet, og skaffet en fotograf som tok bilder av alle som ville. Ble faktisk litt overrasket over hvor bra de hadde fått det til. Etter det hadde skolen leid et utested nede i Manly, og busser som kjørte alle ned dit. En herlig avsluttning på en super kveld!

I går var det halloween party, selv om det egentlig er i dag det faktisk er. Vi bestemte oss for at vi skulle dra den helt ut, og hadde derfor gått til innkjøp av kostymer. Kvelden begynte nede i the Bassment (studentbaren på skolen). Det var utrolig morsomt å se at det ikke bare var vi som hadde kledd oss ut. Noen av kostymene var dirkete ekle, mens andre var sykt morsomme. Etter the Bassment gikk turen til Shark bar. Shark bar er på en måte stamstedet til alle elevene på skolen, så man treffer alltid noen man kjenner der. Enda en vellykket kveld down under.

Flere bilder på instagram: Madeleneo

Madelene, Sydney

Publisert

Skolestart

Her er Monita igjen folkens! Fortsatt bosatt i Puerto Escondidos herligheter!

I forje uke spilte noen av studentene volleyball på stranda med nye venner fra området! Kjempeartig! Taperne måtte hoppe i havet, men da var vi så varme at det vi tok svømmeturen som en premie. MEN det var da noen luringer bestemte seg for å ta med kameraet mitt… Derfor var ingen bilder lagt til sist vedlegg, men jeg har blitt sponset noen bilder av min superkoselige roomie, Helene! Så da slenger jeg på noen bilder fra utfluktene våre fram til hun gikk tom for batteri ;)

Midt ute i jungelen, kunne vi nyte utsikten bra en lang hengebro!

I dette herlige friske vannet badet vi! Litt kaldt.. Iver gruet seg mest til ziplininga, så han sitt smil er påtvunget. Men alle andre koser seg!

Så kommer de nye oppdateringene!

Ferien er over og mine medstudenter har kommet hjem fra Cuba, hvor de har kost seg i en ukes tid. Men de har hatt noe voldsomt med uvær, og har derfor ikke fått all den solen de først planla. Der har de kjent på cubanske rytmer og testet en beryktet sigar for opplevelsens skyld. Det er jo tross alt Cuba!

Men ikke alle har kommet hjem til skolestart. De fire som ville feriere i Jamaica har strandet der i noen ekstra dager. For alle har sikkert fått med seg stormen som har herjet i det siste, og alle flyavganger som har blitt kanselert. Mine venner er i sikkerhet, men har måtte vente for det meste innendørs og følge med på værkanalen.. De skal komme hjem i kveld og jeg GLEDER meg til å se dem igjen!!! Har savnet dem masse, masse, masse!

Snakker om naturkatastrofer, vi hadde et jordskjelv her for to dager siden kl to midt på natta! Men da var det helg, musikk, dans og kanskje en corona eller to i bildet, så ingen hadde fått det med seg.. Bare de som slappet av hjemme hadde fått registrert at det skjedde noe.

Vi som har vært hjemme har fått venner som bor med den beste utsikten. Så der har vi hengt i flere dager, laget masse mat, badet og spilt biljard :D

Badet masse her!!

Og har man ryggen mot huset var dette utsikten som møtte oss! Den stranden som synes nede ved vannkanten er den stranda vi hadde første surfetime <3

Her lager vi lunch, som uten å overdrive, er DET BESTE JEG HAR SMAKT!

Her lages det dipp og kuttes hvitløk for en uke framover. Med så mye løk vi spiste, tar det nok en uke før jeg tørr å nærme meg noen andre enn mine lunchkamerater :)

Er det noe vi gjør nesten like mye som å gjøre lekser, er det biljard! Begynner å få skills ;)

Skolen har startet igjen! Og vi har allerede hatt to timer med ex.fac, med vår sjarmerende lærer, Janne. Hun holder foredragene som en samtale mellom seg og elevene, derfor blir det lettere å følge med. Faget virker ikke tørt enda, men interessant. Det er MYE stoff å sette seg inn i, men dette går nok bra, for ingen har tenkt å gjenta skippertaket som noen valgte å gjøre med filosofi. Derfor skal vi sette oss godt inn i bøkene fra dag en ;)

I morgen er det HALLOWEEN! Hurra! Her virker det som om festene bygger seg opp mot klimaks. Det skal bli gøy å feire Halloween i et annet land enn Norge, her er forventningene mye større! Selv har jeg handlet inn piratkostyme. Jeg vet at det er noen dyr og en djevel i gjengen også, dette blir gøy!

Da setter jeg meg ut på verandaen igjen og ser på bølgene. Nå begynner vi å få peiling på bølger også! Det er nyttig det, nå som Helene og jeg har spleiset på brett og greier. Det er så sykt gøy!!

Neste innlegg skal dere få høre ALT om HALLOWEEN!

 

Monita (litt solbrent på nesa)

Mexico, Puerto Escondido (stedet du forelsker deg i)

Publisert

Ferieuke og eventyr i Brasil

Siden vi hadde så mange ulike eventyr i ferieuka, er det ikke nok å bare fortelle om mine egne opplevelser, og derfor vil jeg poste et gjesteinnlegg fra turen til Amazonas i løpet av de nærmeste dagene. Dette innlegget vil likevel handle om hva jeg har gjort de siste par dagene :)

Som tidligere nevnt, dro folk til mange ulike steder i ferieuken – både jungelferd til Amazonas, biltur i Sør-Brasil (som inkluderte en svipptur til Uruguay) og opphold i vakre Bahía preget hverdagen til de norske studentene i Brasil. Personlig valgte jeg å bli på Ilha Grande, der hverdagene mine var både avslappende og veldig spontane  – jeg planla aldri hva jeg skulle gjøre, og ble derfor veldig overrasket over resultatet: med både tur til Cachoeira (et vakkert fossefall midt i jungelen), jobb som turistguide på en lokal båt, tur til både Lopes Mendes og Lagoa Azul for å snorkle og leke i surfebølgene, bursdagsfeiring på brasiliansk vis, samt en tur til en av de 600 favelaene i Rio de Janeiro, kan jeg trygt si at ferieuken min var ganske innholdsrik.

Sistnevnte var spesielt attraktivt for meg, siden det virkelig ga meg innblikk i hvordan en stor del av den brasilianske befolkningen lever – til tross for at de fleste lever i fattigdom i favelaene, kan man trygt si at det er nettopp her man får oppleve den vaskeekte brasilianske kulturen med både rytmer, sang og sosial glede. En stor favelafest med funkyrytmer samt churrasco (brasiliansk barbeque) sto derfor på menyen, der både lokale venner fra Ilha Grande og ungdommer som bor i favelaen deltok. Bedre Rio-helg skal du med andre ord lete lenge etter (i alle fall om du fokuserer på kulturell utveksling og forståelse av andre mennesker).

Med tanke på at jeg var den eneste norske fra gruppen som ble igjen på Ilha Grande, fikk jeg også øvd meg masse på å snakke portugisisk med lokalbefolkningen, til både deres og min egen fornøyelse. Til tross for mange misforståelser og mange spørrende blikk, klarte jeg til slutt å kommunisere med brasilianere på deres eget språk med fullstendige, «feilfrie» setninger, noe som vil gjøre ukene fremover betraktelig enklere (det er tross alt ikke så mange som snakker engelsk her). Med andre ord; om det er noen der ute som har lyst til å lære seg portugisisk i løpet av oppholdet i Brasil, kan jeg garantere dere at det ER mulig – dere må bare ville det nok.

Dessverre er ferieuka offisielt over, og det betyr at rutinene med forelesninger, kurs og kollokvium atter en gang trer inn i hverdagene våre. Enkelte lever fortsatt på ferierusen, men dette endres nok ganske fort – vi skal tross alt levere vår andre deleksamensoppgave i kulturforståelse på fredag … Jippi!

Tchau!

Monika
Ilha Grande, Brasil

Publisert

Ferieuka <3

Her kommer Monita med ny oppdatering fra Mexico, Puerto Escondido!

Som sakt er noen av normennene “hjemme” i Puerto denne ferien. Vi har slappet av i hengekøyer om dagen og fått nye venner om kvelden. Alt i alt har vi møtt fire medborgere! Dette er norske backpackere som har vært heldige og funnet dette fantastiske stedet, og enda mer heldige når de møter en gruppe studenter som tar dem med på de beste resturantene, handlestedene og inviterer til fotball og volley på stranda! Så vi har rett og slett vært veldig sosiale denne ferien, (som absolutt ikke er over!)

Det eneste som var kjiipt her om dagen var at jeg glemte veska mi på stranda da jeg badet, og kameraet ble stjålet….. :( Ja man må ta forrhåndsregler her som alle andre steder! Men de fantastiske menneskene jeg henger med hver dag, skulle muntre meg opp, og tok meg med for å spille biljard. Til tross for hvor vondt det var å miste kameraet, fikk jeg en kjempefin dag! (Tusen takk mine venner, som gjorde alt for å få meg glad igjen) <3

I dag har gjengen vært i jungelen!!! Vi har nemmelig zip-lina!! Åh, det var så kult det! Vi måtte kjøre to timer inn i dalene, og etter en liten lur var vi framme! Vi gikk i en halvtime inn i jungelen, for det meste i oppoverbakker, men det gikk så fint fordi alt rundt oss var så utrolig vakkert!! Friske grønne blader og sollys som snek seg imellom dem. Vakkre bekker skinnte og rett som det var kunne man løpe på ett esel. Det skjedde faktisk tre ganger.

Før vi nådde toppen av de fem zip-linjene kom vi til et idyllisk fossefall! Et slikt du bare ser på film! Vi løp ut i vannet, som var MYE friskere enn det varme havet vi er vant til, og plasket i vei. Kjempegøy :D Vi nøt alle sammen dette herlige øyeblikket. Det så faktisk ut som en filmscene. Der svømte vi mot strømmen og kjente vannet fra fossen klaske hardt i bakhodet, på en god måte ;) Deilig!

Så startet zip-lininga :D Vi fikk gli over 5 lange linjer med en super utsikt over jungel og daler. Det var som å fly <3 Kjempe deilig og en av de beste opplevelsne vi har hatt her. Beklager så mye at jeg ikke har bilder å vise til, men kameraet mitt ble som sakt stjålet… Så nå skal jeg ned til sentrum for å kjøpe nytt! :D Hurra!!

Monita

Mexico, Puerto Escondido

Publisert

Oppsummering fra Bali

Mens noen på hotellet har hatt snev av internett, har jeg hatt null tilgang. Hver kveld har jeg sittet med word programmet og skrevet innlegg, i tilfelle jeg skulle være så heldig å få tilgang til nett. Nå har jeg skrevet 8 upubliserte innlegg og når jeg satt sammen alt med bilder, ble det til sammen 10 sider. Så vi skipper det og så feirer vi internett tilgangen med å gi en kort og flott oppsummering på hvordan de siste ukene her på Bali har vært!



12. Oktober, som da også er en velfortjent lønningsdag, var det akkurat 10 år siden terrorangrepet skjedde her på Bali. Det regnes som en av de værste terrorhandlingene i indonesias historie. En selvmordsbombe og en bilbombe ble sprengt i nærheten av to populære nattkluber i byen Kuta. + en tredje bombe utenfor en amerikansk ambassade i hovedstaden. Å ettersom min kjære mor fant ut at Kuta var byen vi Gostudy studente tilbringte helgene våre, så brukte jeg vel hele den helga til å sende melding hjem at jeg fortsatt var i livet. Fikk streng beskjed fra Norge at jeg ikke fikk lov til å gå ut fra hotellet her på Bali. Ikke mange som får husarrest fra andre siden av jordkloden. Men skal innrømme at det var litt skummelt å gå i gatene den dagen, men ingenting skjedde og ryktene sier at det var en flott minnesermoni i Kuta den dagen. 



Samme helga slo vi til med en billett inn til en fantastisk dyrepark. Muligheten for å ri på kameler og elefanter var der, men ettersom vi hadde ett strengt program med å få med oss alle dyreshowene så ble det ikke anledning til elefantridning. Nå har jeg ekstremt høydeskrekk så egentlig var jeg bare glad for det, men du skal ikke se bort ifra at jeg en dag plutselig sitter oppå en elefant. In that case, skal dere få all the details når den sitausjonen kommer. I dyreparken fikk vi dratt på Safari.




vi fikk sett elefantshow og ett annet show med masse forskjellige dyr.

 

Nå sist helg var vi 6 stykker fra Gostudy som fullførte dykkelappen. Det var veldig spennende men også veldig vanskelig. Jeg har kanksje ett lite snev av havskrekk og jeg presterte faktisk å svime av på 7 meter, så det var kanskje litt vanskeligere for meg, enn for de andre. Vis det er noen som er interessert i å lese hvordan dykkekurset foregikk, kan du lese det som står i kursiv. Var ganske mye som skjedde men skal prøve å fortelle det kort og godt.

Open water diving course.
Vi brukte 2 helger på å fullføre kurset. Første helgen (Søndag) hadde vi først og fremst teori inne på ett lite klasserom. Der skulle vi se en film om dykking og etterpå skulle vi ta en quize (spm. fra filmen). Dette var bare for å øve oss til Eksamen vi skulle ha siste dagen av kurset. 

Så var vi 4 timer i basseng. Først skulle vi svømme 2-3 meter med snorkel og maske. Så skulle vi dykke ned på 2-3 meter, svømme noen meter, komme opp og så skyte ut vannet av snorkel, og svømme videre. Så var det på med alt utstyret. BCD og tanken. Når utstyret var kommet på, slapp vi ut luften av BCD og gikk ned på bunnen av bassenge. Der måtte vi: ta ut munnstykket (det vi puster inn i. husker ikke hva det ut), late som om at vi mistet det, finne det, ta det i munnen, puste hardt og fort ut, så var det bare å puste normalt igjen. 

Så skulle vi gå sammen to og to. Den ene parten skulle late som om at han/hun var gått tom for luft. ta ut sitt eget munnstykket og få reservemunnstykket til den andre parten. Samme gjorde vi her. puster fort ut i munnstykket, så er det bare å puste normalt.

Så skulle vi av med hele dykkemaska, late som om at vi mistet det. Finne og ta det på igjen. For å få ut alt vannet i dykkemasken, skulle vi se opp, ha to fingre øverst på dykkemaska (mellom øyenbrynen ca), presse maska litt opp så et blir litt åpenrom under nesen og så puster du ut med nesen og da vil vannet gå ut. Høres helt merkelig ut og jeg trodde først ikke det skulle gå ann men det gikk helt fint!

Så gikk vi over til det området av bassenget som var 4 meter. Der skulle vi egentlig bare “leke” med lungene. Legge oss flat, puste inn -> flyte. Puste ut->synke. 

Det var en god del øvelseler, men disse øvelsene som er nevnt ovenfor var (syntes ihvertfall jeg) de vanskeligste. 



Helg nr 2. stod vi opp klokken 6 om morgenen. klokken 7 ble vi hentet med buss og kjørte 2 timer for å komme til det hotellet vi skulle dykke. Første dykket vi hadde syntes jeg var utrolig skummelt. Som sagt så har jeg litt vannskrekk så når vi var kommet i vannet sammen med bølgene, skulle vi først ligge flatt og snorkle, fjerne snorkel, ta på munnstykket, blåse ut og puste normalt. så skulle vi ta bort munnstykket, ta i snorkel igjen og puste ut vannet i snorkel. Det var vanskelig altså men vi klarte det. Så var det ned på 7 meter. Der fikk jeg panikk. Det kom til ett punkt der jeg kjente at jeg fikk problemer med å puste ordentlig inn og ut. Jeg begynte å se meg rundt, ingen av instruktørene fulgte med på meg! Da slo angsten inn. Jeg begynte å puste fort og kort og det tok bare noen sekunder så begynte det å svartne for meg. Våknet til at instruktøren røsket tak i meg og fikk meg opp. Hadde da bare vært borte i 1 sekund, men føltes som en halvtime. Etter dette fikk jeg litt angst for å dykke. Men etter en time på land mens jeg så at de andre klarte det, dro jeg mot min egen vilje, på dykkeutstyret og dro ut i vannet igjen. 

Instruktørene skal ha all ære for at jeg har dykkesertifikatet. De fulgte altid med på meg, når de så at jeg kanskje ble litt redd, la de fram handa og holdte meg i handa mens vi dykket. 

På 7 meter måtte vi gjøre alle øvelsene vi hadde gjort i bassenge. Ta av maske, av og på med munnstykket osv. Man blir kanskje litt mer engstelig når man faktisk er nede på 7 meter, men det går altså så fort å komme seg opp igjen og instruktøren står rett forran deg hele tiden. Etter øvelsene var det fri dykking. På det dypeste var vi på 18 meter. Så fisker (sjøhest og fisken Nemo blandt annet) og siste dagen (søndag) var det en eksamen man måtte bestå. Alle måtte ha 80%rett og det var 50 spørsmål. Litt vanskelig siden det er så sykt mye teori og siden jeg ikke hadde åpnet dykkeboken og fått lest litt, så sleit jeg litt. 

Vis du reiser mye så synes jeg dykkesertifikatet er noe som er verdt å ta! Det er så utrolig mye å se og alt er så klårt under vann. Det kostet ca 2000 norske kroner og sertifikatet kan du bruke i Norge. 

 På Fredag (imorgen) er det anatomi og fysiologi eksamen som står for tur. Jeg skal også vær den første til å innrømme at når det ubesvarte eksamenarket blir levert inn kl 15.00 på Fredag, skal jeg drikke så mye øl jeg bare orker og feire at eksamen er over med den herlige gjengen som befinner seg her på Seminyak village. 



Her på Bali kjører de studieuke ETTER eksamen. Så når eksamen er ferdig på Fredag har vi fri en hel uke, som vi skal bruke til å studere. Hva lærerene mener vi skal studere, vet jeg ikke. Men Elisabeth, Magnhild og jeg skal ihvertfall over til Australia for å studere Sidney, så iløpet av neste uke skal jeg få gitt dere en historie om hva som har skjedd i Australia. Vi skal nemlig hoppe i fallskjerm og med min høydeskrekk, skal det bli veldig morsomt å dele filmsnutten fra hopping med dere. 



Lill Katrin

Bali