The last part, senoritas

Dette bildet er av Andrew Berridge som har sin aller siste teoritime med PT-studentene paa North Head, Manly, vaaren (Aussie season) 2014.

Han ser trist ut, ikke sant? Jeg tror han er det. For det er meget trist at vi om droeye to uker sitter paa flyet ut av Australia uten helt aa vite naar vi kommer til aa se igjen verdens beste CrossFit-gym.

Leker oss med fem minutter statisk squat og andre smertefulle oevelser som mobilitetsoekt.

Det foeles som i gaar at vi var paa fellesjogg i stinettet rundt her for aa bli kjent med omraadet, klimaet og hverandre. Plutselig er tre maaneder gaatt, og det kan vaere jul og winter wonderland hjemme alt det orker for min del – akkurat naa er Manly kanskje det mest perfekte stedet i verden. Maa vi dra? Virkelig?

Morgenintervaller paa Manly beach. Hoerer jeg paradis?

Forelskelse. En saann foelelse man kjenner igjen naar den dukker opp, fordi den er spesiell og ganske sjelden. Varm om hjertet, litt kribling i magen. Vi er nok ganske forelska i Manly hele gjengen.

Jovisst har vi ligget i senger som burde vaert forbeholdt innsatte i fengsel som ikke akkurat har optimalisert tremingen vaar, men heller paafoert oss unoedvendige smerter og plager.

Visst har vi spist skinke og vannmelon tre ganger per dag og er i faresona for aldri aa kunne nyte det igjen.

Og vi har absolutt behov for aa vaske undertoeyet vaart paa 60 grader og ikke bare “cold” eller “warm”. (Eller vent, det undertoeyet tar kanskje vegen bort fra eksistens via soeppelboetta foer den kofferten sendes til fedrelandet.)

Det skal faktisk bli befriende ikke aa maatte spise til asignerte tider, ta en bestemt buss, aldri ha et rom hvor man kan vaere alene og vaere avhengig av stakkars Ida til aa passe paa at alle hennes 40 “barn” har med seg de rette klaerne og boekene til enhver tid.

Det er heller ingen tvil om at det hjemme i Norge sitter familier, venner og kjaerester som ser fram til aa faa igjen sine til jul.

Ikke saa rart det, kanskje, vi er jo en ganske fin gjeng?

Men likevel. Saa fantastisk vi har hatt og har det her nede! Saa mange flotte mennesker samlet paa et sted – det hoeres fryktelig klissete ut, men det er jammen et privilegium. For dere der hjemme kan det synes som at vi lever i ei boble, og det gjoer vi paa sett og vis. Men alle som er inne i bobla sammen med oss blir med ut av den ogsaa – heldigvis!

Toeffe troll som gjennomfoerte Tough Mudder i helga!

Se saa supre vi er, da.

Nei, naa er det nok kliss og klass. Vi har faktisk to uker igjen, og selv om de er fylt med eksamen og det som trolig blir en hektisk innspurt paa studiet (passer forsaavidt bra, siden vi er for blakke til aa ta oss til saa mye annet!), saa skal vi forsoeke aa nyte samtidig som vi forbereder oss paa aa dra.

I gaar hadde vi mexican party “hjemme” paa Oceanside, med hatter, barter, limbo, pinata og sangria – bilder sier mer enn tusen ord :)

Lisa og Martine oensker velkommen

xoxo Charlotte Karlsen, PT CrossFit Sydney

Livet går videre

Og livet fortsette både her i Bali og hjemme i Norge mens vi studerer. Det er utrolig deilig å vite at selv når jeg kommer hjem så er det som om jeg aldri dro fra første stund. Første uken når jeg kommer hjem så skal jeg tilbringe tid med typen, treffe bekjente og på jobb intervju som personlig trener. Ja jeg er veldig stolt over at jeg har jobb intervju fordi, det er meg det er snakk om. Jeg pleier ikke å få intervjuer.

Jeg har dessverre ikke vært blant dem som har funnet på mye i det siste. Jeg har heller ikke tatt så mange bilder. Og de andre som studerer her i Bali har skrevet om det meste felles greiene vi har gjort så jeg kan nevne det mest spennende vi har gjort på PT studiet. Vi har løpt intervaller og hatt bootcamp.

Så nå er det bare 18 dager igjen til vi setter oss på flyet hjem. Og det er synd å si det, men jeg gleder meg bare mer og mer til å dra hjem. Jeg har NCIS date med ei venninne, Lost date med ei venninne, skrekk film date med ei venninne og typen. Også har jeg mange flere jeg skal ut å spise med og treffe. Og det er så mye som skjer når jeg kommer hjem at jeg bare ser frem til alt som skjer. Men alt som skjer kommer jo alltid til å forbli med meg her også! Absolutt :D

Nå er det snart eksamen nummer 2 også er det eksamen nummer 3. Så hjem. Jo! Vi har også hatt/ noen mangler det fortsatt å ta HLR gjennomføringen og få den godkjent. Null problem. Det klarte jeg helt fint, så nå om noen skal trenge hjelp så vet jeg hva som skal til ^^

Ann-Christin

Bali, PT

Troperegn og store edderkopper (merk: sterke bilder)

Her kommer PT-gjengen i Sydneys rapport fra foerste utholdenhetsuke, CrossFit style. Vi gjorde blant annet dette:

1 minutt maks arbeid paafoelgt av 15-20 minutter pause, leser du. Null stress, tenker du kanskje. Det tenkte ikke vi, for det gjorde veldig, veldig vondt.

For the record saa gjorde coach Andrew samme oevelse da han var topptrent foer CrossFit Regionals, og falt av sykkelen han som oss. Topp stemning!

Martine og Solveig fikk kjoert saare haandflater i Toes2Rings ogsaa forrige uke. Yolo?

Akrobaten Even sitter aldri i ro.

Saa ble det helg da, etter mye om og men. Da kom vaar nye idrettslaerer fra Bali og introduserte seg selv med en yoga-session ved Manly beach:

Saann ser det ut i Manly en fin-fin ubervarm fredag. I alle fall i noen timer foer det som kanskje var tidenes regnvaer slo inn.

Her aner vi fred og ingen fare i 36 grader.

Gutta oever paa surfen mens vi jentene leser pensum og faar bikiniskille paa stranda (hehe).

Saaaaaa begynte det aa regne. HEFTIG. Og med regnet kom han her (lukk oeynene hvis du hara araknofobia):

Det var faktisk hakket skumlere enn dagen etter, som var Halloween. Da hadde blant annet Idrett-guttene kledd seg ut som det aller mest skremmende de kunne komme paa – PT/Crossfit-jenter:

Halla damer, Sondre er klar for party!

Vi hadde ikke kostyme, saa vi gikk for ukas fjerde FroYo i stedet. Fest!

Eller kan vi friste med en nutella-dessert fra Manlys egen sjokolade- og pizzahimmel..?

Resten av helgen gikk blant annet med til hobbyfrisoerstudio hjemme paa Oceanside, samt tur til Sydney for n’te gang. Alltid like nydelig i verdens vakreste by!

Naa er det nok en ny uke og nye muligheter til aa slite seg ut her nede. Hvorfor ikke starte mandagen med en aldri saa liten makspulstest etterfulgt av dagens WOD?

Solveig i fullt firsprang opp bakken paa North Head. Blaamandag – aldri hoert om!

Ryktene sier at det er fire uker til vi drar hjem. Nei-nei-nei, ikke si det. Vil ikke vite det, vil ikke tenke paa det. Vi blir igjen. Sorry. God jul!

xoxo

Charlotte, PT/CrossFit Sydney
@charlottemsk

Litt forskjellig skjer

For å ikke ramse opp den flotte turen som Bjørk har skrevet om så legger jeg heller til noen bilder fra turen

Jeg har også endelig sett solnedgangen fra stranden hos oss, ja det var på tide

Nå har jeg ikke tid til mer. Er halloween fest om 18 minutter og jeg har ikke begynt å stelle meg enda. Hjelp?!? 

Ann-Christin 

Pt, Bali

Ferie i Bali

Og der var ferien over for denne gang. Studiet fortsetter og om en måned er vi ferdige med siste eksamen. Det går fort. Veldig fort. Ferien var fantastisk, men jeg klarte ikke dykkersertifikatet fordi jeg ikke klarer å ta av masken under vann. Men det endte opp med at vi besøkte Bal zoo og leide en veldig flott villa i Lovina for to netter. Det var ubeskrivelig. På vei tilbake fra Lovina dro vi også innom gitgit twin waterfalls. Det er noe jeg anbefaler alle som drar til Bali å besøke! Det var veldig kaldt der denne gangen, men så utrolig forfriskende. Så det er ganske tungt å komme tilbake til studiet nå.

Jeg merker også et ønske om å dra hjem. Livet i Norge er på vent nå og det liker jeg ikke. Også merker jeg at jeg savner folket hjemme. Savner at søsteren min kommer inn på rommet mitt bare for å plage meg, hvor det enten ender opp med at hun plager meg eller at hun blir med å se en film.

Jeg savner hverdagen min hjemme. Gleder meg til å flytte til Oslo og bo sammen men typen der. Etablere meg, få fast jobb og nedbetale studielånet. Men ikke misforstå, Bali er fantastisk og jeg trives. Jeg viste bare ikke at jeg kom til å føle at livet stod på vent, jeg studerer jo. Så livet er ikke på vent, det bare føles slik ut.

Også er nettet her så tregt for tiden at det tar flere minutter å bare legge til et enkelt bilde. Så fra meg så får dere klare dere uten mange bilder her og nå ^^

Ann-Christin 

PT, Bali

På tide med en oppdatering av meg

Jeg vet jeg er elendig til å blogge nå. Men jeg skylder på eksamens lesingen. Som dere har lest så har vi i Bali hatt eksamen. Den var i går mer presist. Noe som var veldig nervepinnene. Og endelig er den over. Mange har planer for ferien med å reise rundt om i Bali, øyene rundt, andre land eller bli her. Min plan er å hente typen på flyplassen om 3 timer. 

Jeg ser virkelig frem til å treffe han igjen. Planen min for ferien er å nyte tiden med han og ta dykker sertifikatet. Han har det fra før av. Så etter jeg er ferdig med det så er det mulig at vi tar en dag hvor vi dykker sammen!

Ellers er det en mulighet for at vi skal bade med delfiner og besøke en plass som heter twin waterfall. Det er nydelig der og absolutt en plass jeg anbefaler folk å besøke. Ellers har jeg ikke så mye tid til blogging akkurat nå. Siden typen lander snart så vil jeg gjerne pakke sekken med det jeg trenger for å sove på hotellet med han, rydde vekk sakene mine fra pulten på rommet slik at om Silje bestemmer seg for at noen skal overnatte her istedenfor at hun overnatter på andre rom så kan de legge fra seg ting der. Også vil jeg gjerne ta ut noe penger og kjøpe noe vann som han kan få når han lander. Også må jeg jo dra herfra før flyet lander så :D

Dette er lappen jeg skal holde oppe når han kommer. Som jeg gleder meg! Så får dere kose dere masse! :D

Ann-Christin 

PT, Bali

What a suprise

Ikke bare nærmer eksamen seg med stormskritt, men jeg føler jeg har nok kontroll til og i hvert fall bestå. Nå må jeg bare få nok kontroll til å kunne få en C som er målet mitt. Har selvsagt ikke noe imot å få A eller B, men føler bare ikke at jeg er helt der med tanke på at jeg sliter med konsentrasjon og å tilegne meg kunnskap. Men det å vite at jeg har god nok kontroll til å bestå er en god følelse. Selvsagt så avhenger det av hva vi får på eksamen, men jeg tror det skal gå fint. Men dette er ikke suprisen min. Jeg trodde ikke jeg kom til å se kjent folk mens jeg var her, men dagen etter eksamen så dukker typen opp. Da skal vi tilbringe en hel uke sammen, det ser jeg frem til!

Men så til helgen som var forrige uke. Vi hadde besøk av tre forskjellige barnehjem, noe som var helt fantastisk. Å se barna ha det så artig, være så lykkelige over ting vi tar som en selvfølge. Det var helt ubeskrivelig. At ungene var helt i hundre, hoppet rundt som gale, kastet vann overalt, dyttet folk uti bassenget, tegnet, fikk neglelakk, spilte fotball (kind of), «vannsklie» og ansiktsmaling. Vi var også et par stykker som hadde kledd oss ut, noe som var ganske kult. Så det at både jeg og Nelson badet med kostymet var jo utrolig gøy synes de. Da var jeg pirat (born a pirat – jobbet i pirat landsby) og Nelson var klovn. Så han var jo gøyest å se bli dyttet i bassenget.

Pt gjengen har også vært ute og spist sammen da den tredje læreren drar fra oss i dag. Da har vi igjen en lærer som skal være med oss frem til eksamen er ferdig. Etter det forlater han også oss så får vi to nye lærere tror jeg. Men det var Utrolig koselig å spise ute sammen hele gjengen. Og stedet var fantastisk! Der skal jeg og typen absolutt spise sammen mens han er her ^^

Ann-Christin

Bali, PT

Dagene går som

Forventet? Ikke forventet? Jeg vet ikke hva folk forventet, men jeg tror jeg forventet mer av mine medelever. Jeg regnet med at folk kom til å være mer ivrige på å finne på ting. På å oppleve hva Bali har å by på. Alt må drøyes til neste måned fordi vi har vår første hektiske og vanskeligste eksamen 10 Oktober. Og jeg forstår det godt. Første oppgaven skal leveres til fredag og må bestås for å gå opp til eksamen. Og det er ikke bare å gjøre den. Vi har vært her nesten tre uker og har lært masse, mildt sagt. Vi har også fått to nye lærere. Og jeg vil absolutt påstå at de to lærerne vi hadde de to forrige ukene har blitt mine mentorer. Noen jeg virkelig ser opp til når det kommer til PT faget. Erlend og Håvard. De har lært meg mye mer enn jeg noen gang trodde jeg kom til å lære på to uker. Og jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å fortsette å stille dem spørsmål selv om de har reist hjem til livet sitt i Norge. Jeg forstår dem godt i forhold til at de har livet sitt der at de er glade for å være hjemme igjen, men vi som elever skulle gjerne hatt dem her. Til tross for at vi har fått nye lærere som er greie (hvor flinke de er vet vi ikke helt, litt tidlig å si fortsatt)

Jeg vet at flere av oss ikke blogger fult så ofte. Og det er rett og slett fordi tiden strekker ikke helt til. Spesielt for oss i Bali vet jeg at både PT og idrett har det ganske hektisk. Oppgave skal leveres til fredag, må bestås og eksamens lesing med tanke på hvor mye som skal læres. Noen av oss sliter fortsatt med ledd eller muskel navn. Og allikevel har vi egentlig ikke tid til å lære det heller fordi hver dag skal noe nytt læres. Hver dag kommer det masse ny informasjon som vi må lære oss. Og ingen av oss vet hvor mye som må læres eller konkret hva vi må vite for å kun bestå. Selvsagt, jeg ønsker jo bedre enn bare bestått. Men å ikke vite konkret hva som må til for bestått gjør det litt vanskeligere for meg i hvert fall. Med konsentrasjons vansker og å tilegne seg kunnskap vansker så må jeg først få det inn med t-skje så kan jeg fortsette mer komplisert. Det klarte jeg med disse lærerne (til en viss grad) Sliter litt med enkelte ledd og enkelte muskler fortsatt, men innen eksamen kan jeg love dere (og i hvert fall meg selv). Jeg kan navnene! Jeg skal kunne dem!

Så disse dagene går opprinnelig i det samme som de ville gjort hjemme, i hvert fall for meg. Undervisning, slappe av, mat, være blant andre folk, gjøre oppgaver, lese litt og sove. Selvsagt, dette er bare hverdagene. Helgene er en helt annen diskusjon. For meg er den veldig annerledes de andre her. Sist nå i helgen hadde de toga party. Og for meg som ikke liker verken alkohol eller fester. Så var jeg med å holdt enkelte med selskap mens de gjorde seg klare. Hjalp til med enkelte småting. Tok noen få bilder (ikke med egen telefon uheldigvis). Så mens de andre var ved bassengen, drakk og koste seg slik de liker i helgene så satt jeg på rommet og leste. Ja, jeg har fått reaksjonen mange ganger på «er ikke det kjedelig?» Ikke for meg. Jeg er her for å studere og få en opplevlse og utdannelse. Ikke for å feste. Men denne helgen ser jeg frem til. De fleste skal ut på tur (jeg valgte å ikke dra – fordi jeg føler for å slappe av denne helgen. Skal tross alt ta dykker sertifikatet snart så må begynne å lese på den også. Og på søndag skal vi få besøk av 3 forskjellige barnehjem herfra. Alt fra 3 – 18 åringer. Ca 130 stykker får vi besøk av. Da skal vi arrangere forskjellige aktiviteter. Så skal jeg og en som heter Rune kle oss ut som pirater blant annet. «I was born a pirate!» Dette ser vi absolutt frem til!

Helt til slutt må jeg slenge med noen bilder av hotellet. Det har dere tross alt ikke fått enda ^^

Ann-Christin

PT

Bali